Vikinger er et fascinerende tema, og kanskje enda mer norrøn mytologi. Det siste er jeg selv svak for. Alt med dette temaet virker forlokkende på meg. Det er som de villeste eventyrene, men får likevel mer slagkraft ettersom dette en gang var høyt ærede og fryktede, guder. Det er sagn og legender som gjør seg veldig godt i bøker og på film. Og selv om historiene er eldgamle er det noe ved dem som aldri slipper oss helt. Hvis det tordner er det lett å tenke på Tor med hammeren og selv navnet på ukedagene våre stammer fra disse gudene. De er rundt oss på alle kanter og kanskje dette er grunnen til at vi hele tiden vil vite mer om dem. I tillegg var de veldig store, sterke, og tøffe. De var guder, men også krigere.
Denne boka begynner med ren idyll. Det er en sterk kvinne og mamma som lærer sin yngste sønn å skyte med pil og bue. Mannen hennes er toktleder i den lille vikinglandsbyen. Den eldste sønnen er nevenyttig, modig og kjekk. Den yngste empatisk og ydmyk med drømmer om fremtiden. Men det skal viser seg at dette ikke kan vare. En kveld angripes byen av en stor og sint ulv. Ingen våpen biter på beistet, og de som våger seg nær den blir merket for livet. Storebror Hod får merke ulvens etsende sikkel og moren dør og blir hentet til Valhall. Faren reiste straks da ulven dukket opp, men ikke før han ytret ordet “Ragnarok”. Om ikke ordet var skremmende nok i seg selv ble det ikke bedre at mannen som ytret det aldri har sagt et ord før i hele sitt liv. Igjen står Ubbe. Alene i verden foruten en bror som har blitt en skygge av seg selv.
Så hopper boken 4 år fremover i tid. Ubbe er en dag ute på jakt og skyter en hjort i benet. Men hjorten forvandles til en ravn som prater. Det viser seg imidlertid at ravnen ikke er ravn til vanlig, ei heller hjort, men guden Loke. Loke kan fortelle at ulven landsbyen hadde besøk av mest sannsynlig er Fenris. Og Loke har lenken som kan binde den for godt. Sammen med Loke i ravneform og byens stavmester og medisinkvinne reiser Ubbe på jakt etter Fenris. Som takk for hjelpen lover Loke at de skal få epler fra treet til Idun. Disse kurerer alt, og det er mange som fremdeles lider etter nærkontakt med sikkelet til Fenris.
Høres ikke det spennende ut?! Og hva skjer så da?? Jeg vet ikke! For det er akkurat der boken slutter. Dette er en klassisk første bok i en serie. Som ender med en skikkelig cliff hanger og får deg til å lengte etter ny bok. Så her håper jeg forfatteren henger i stroppen og skriver, og tegner, så blekket spruter. Igjen har vi funnet en superspennende tegneserieroman! Boken er forfatterens debut, men han har allerede gjort seg synlig ved å bli nominert til Arks barnebokpris 2020. Her har han sterk konkurranse fra flere dyktige forfattere, men han har absolutt en god sjanse til å vinne. (Vinneren kåres i slutten av november).
Jeg liker alt ved denne boken. Tegningene og fargene, fortellingen, humoren og mørket. Og karakterene er virkelig herlige. Du blir så engasjert og så glad i dem. I løpet av denne ene boken tror jeg at jeg var innom alle følelsene i følelsesregisteret mitt. Jeg koste meg med idyllen, jeg ble sjarmert av Hod, jeg fryktet ulven, jeg gråt for de som døde, jeg bekymret meg for Hod og jeg lo av Loke. Fortellingen hopper også plutselig fra Ubbe på jakt, til Hods drøm. Det er ikke så vanskelig å følge som du kanskje skulle tro, og fordelen er at du aldri vet hva som vil komme på neste side. Du lever hele tiden i spenningen over det uvisse.
Denne boken, på tross av mye idyll, har flere gufne elementer. Den legger ikke skjul på vold, blod og drukkenskap så her ville jeg holdt de yngste tegneseriefantastene unna. Vikingene levde på et vis som på god vei gjenspeiles i boken. Men nettopp derfor er ikke dette en bok kun for barna. Denne bør virkelig alle (som er litt interessert i det norrøne) lese! Syns jeg da.
Til sist i boken er det en del skisser fra arbeidet med boken. Jeg lar meg imponere over andres tegneferdigheter (og generelt andre ferdigheter jeg ikke besitter selv). En tegneserieroman er et aldri så lite kunstverk! Noen av skissene er også arbeidstegninger til bok nr. 2! Her finner du også runealfabetet for de som er interessert i det.
I forfatterens etterord forteller han at han har store planer for den videre utviklingen av brødreforholdet mellom Ugge og Hod. Og ettersom jeg allerede har trykket begge til mitt bryst er jeg glad for at det ligger mange eventyr og venter på dem!
