Sov godt!

Det er ikke så lett å finne fine nattafortellinger. Det er lett å finne fine historier å lese, men nattafortellinger, det er vanskelig. Hva er en nattafortelling?, spør du nå. Det er den ideelle historien å lese på sengekanten. Ikke for lang, ikke for kort. Ikke for oppjagende, men heller ikke for kjedelig. Helst litt søvndyssende hvis mulig. Og nå finnes ”Nattaskogen” fordi, som undertittelen sier, ”alle trenger et eventyr”.

I ”Nattaskogen” finner vi tre historier. Krydret med snodige og herlige karakterer, en god dose moral og tekst på rim, nydelig gjendiktet av Simon Stranger. Illustrasjonen er minst like nydelige. De er lune, gode, varme, koselige bilder som maner til hygge før leggetid. Mini kryper opp i fanget for å kjenne roen og varmen fra leseren, og vil forhåpentlig kjenne sengen rope når historien er over. Og skulle ikke en fortelling gjøre susen er det bare å gå videre til neste. Selvfølgelig, når du først har lest to av tre, kan du jo like gjerne fullføre hele boken.

Første fortelling er i selve Nattaskogen. Der er det leggetid, og alle koser seg med å lese bøker på senga. Men det finnes et merkelig vesen som sniker seg rundt og stjeler bøker. Han heter Rappenbok og har ingen som leser for ham. Derfor stjeler han bøkene. Men med litt veiledning fra Helene hare skjønner han at det er veldig galt. Han sniker alle bøkene tilbake til eierne sine og får en venn som leser for ham hver kveld.

Helenes ord gikk tydeligvis inn,
for en tåre trillet på bokrapperens kinn.
”Jeg vil ikke stjele, jeg er så lei,
men jeg har ingen til å lese for meg.”

Andre fortelling er om Ramus Mus som ikke liker annet enn å lese bøker. Bare dumt at han er en ridder og foreldrene hans forventer at han skal sloss og drepe drager. Han blir sendt av sted for å stoppe en drage fra å terrorisere en liten bygd. På veien møter han en Griffin (halvt løve, halvt ørn) og et troll. Begge de to lar seg fascinere av bøkene Rasmus har med seg som har hovedpersoner som ligner på dem selv. Samme taktikk fungerer på dragen, som til og med hjelper å rydde opp rotet sitt så lenge Rasmus lover å ikke brenne boken om drager. Han reiser hjem som en stor helt.

”Les litt, da. Men fort deg, jeg sulter!”
Rasmus bladde litt hulter til bulter,
og viste fram broer og bukker og troll
(men kuttet ut alt om stanging og vold).

Tredje, og siste, fortelling handler om sebraen Abrakasebra som er tryllekunstner. Hun kommer til en liten søvnig by der det skjer lite, og innbyggerne trives med det. Fremmedfrykten blomstrer når det blir mye støy og ståk med trylleshow. Når Abrakasebra ønsker å bosette seg i byen, begynner det å ryktes om at det ikke er så fint å ha striper. Sebraen drar slukøret videre, men blir fort savnet og innbyggernes samvittighet innhenter dem. Litt liv og røre gjør da ingen verdens ting selvsagt. Og striper er jo ganske fint.

Gunnar hvisket og tisket så stygt,
og virvlet opp dyrenes dypeste frykt.
”Alarmene mine hyler og piper,
man kan ikke stole på dyr som har striper!”

P.s. jeg sier overhodet ikke at denne boken gir søvngaranti! Og fraskriver meg et hvert ansvar for barn som ikke vil sove etter å ha hørt disse søte historiene. Mitt barn sovnet ikke for å si det sånn, men vi koste oss noe voldsomt med boken likevel!