Vi leser for å oppleve nye verdener. En annen hverdag. Vi leser for å rømme unna følelser vi sliter med. Og for å oppdage nye følelser vi ikke visste fantes. Det er denne lesegleden og denne frihetsfølelsen jeg håper at vi kan videreformidle til barna våre. Mange opplever disse følelsene som små når mamma og pappa leser høyt. Men mange mister dessverre interessen etter hvert som de må lese historiene selv. Det er så mye annet som stjeler tiden til dagens eldre barn. Derfor trenger vi gode og spennende bøker som gjør at barna velger å bruke tiden sin i bøkenes verden.
Og nettopp det føler jeg Chris Tvedt til gangs har gjort i sin debut som ungdomsbokforfatter. Jeg skriver normalt ikke om ungdomsbøker her på bloggen, men denne føler jeg er en fin cross-over bok for de litt eldre barna som begynner å bevege seg over i ungdomshyllene. For i disse hyllene er det et vidt spenn av tematikk som ikke alle er like gode for junior på tolv som er lei av ”En pingles dagbok”. Men ”Demonenes sang”, som er første bok i det som skal bli ”Villstjerne-trilogien”, den kan dere trygt plukke med dere!
Fortellingen er satt i 1936, Adolf Hitler sitter med makten i Tyskland og ondskapen ulmer i verden. 13 år gamle Thorgil bor i Oslo sammen med moren sin. Han er litt liten av vekst, men har ellers et helt vanlig liv, med helt vanlige problemer. Helt til to merkelige ting skjer rett etter hverandre. Først opplever han å på merkelig vis greie å slåss, og vinne, mot de to største mobberne på skolen. Og senere da han kommer hjem sitter det to underlige menn på kjøkkenet. Det er Thorgils fraværende og mystiske far som har tilkalt ham.
Hvem er egentlig faren til Thorgil? Moren har aldri snakket om ham, og Thorgil har aldri hørt fra ham. Før nå. Sammen med de to mennene, Timor og Balto, setter de kursen mot en enorm fjellkjede i indre Asia. Og fremdeles vil ingen fortelle Thorgil noen ting. Reisen er heller ikke problemfri, der de først ankommer Tyskland med båt, før de tar toget videre. I Tyskland kjenner de ondskapen som en ekkel iling i sjelen, på toget blir de overfalt av røvere, som viser seg å være ute etter Thorgil og i de ugjestmilde fjellene møter reisefølge på den utdødde Yetien.
Jeg ønsker ikke å ødelegge boken med å avsløre for mye. Jeg koste meg nemlig masse med denne da jeg leste den, men noe mer må jeg nesten si. Boken handler om en stolt slekt av dverger, der Thorgil er arving til tronen, men ondskapen truer også dette riket og dypt i fjellet står det en port. Porten leder til en annen verden. Porten ble forseglet for mange år siden av Aleksander den store, men nå kan man tydelig høre demonene synge på den andre siden. En gammel profeti antyder at Thorgil er den eneste som kan reddet dvergriket fra undergang.
De var ikke kortvokste mennesker. De var ikke mennesker i det hele tatt. ” Dverger!” brast det ut av Thorgil. ”Dere er dverger!” Balto og den nyankomne avbrøt samtalen og snudde deg mot han. Jeg mener ordentlige dverger,” fortsatte Thorgil opphisset, ”ikke slike som er på sirkus, men sånne som er i sanger og eventyr. Der er… der er…” (…) ”Det stemmer. Vi er alle av Barakhans eldgamle rase, og du har rett i at menneskene kaller oss dverger. Som du ser, eksisterer vi ikke bare i gamle sagn og myter. Mitt navn er Kedra. Vel møtt, Thorgil, sønn av Thorkhan.”
Det er ikke alltid like lett å vite hva jeg skal skrive, hvordan jeg skal finne de rette ordene, for å få fram at noen bøker må du bare lese. (Eller i det minste spandere på en slektning i riktig alder). Men hvis du liker fantasy, noe jeg mener bør være en forutsetning, så må du lese denne boken! Ikke bare er den spennende, men også rørende, provoserende og historisk. Det er vennskap og ære. Det er ikke alltid lett å ta de rette valgene når du bare er 13 år. Og noen ganger hadde alt føltes så mye lettere hvis mamma var der.
Boken er på 300 sider som er delt inn i tre deler og 62 kapitler. Dette gir relativt korte kapitler og er dermed med på å gjøre den tilgjengelig for lesekyndige 11-12 åringer. Dessverre kommer ikke bok to ut før i 2017 så det blir et langt år for oss som er bitt av basillen. Men jeg skal fortsette å lete etter gode alternativer vi kan lese i mellomtiden.