Jeg tror jeg leste en side av denne boken, og elsket den umiddelbart. Sjelden har jeg ledd så mye av en bok, så fort. Boken handler om mygg. Kan mygg være morsomt lurer du kanskje på nå? Ja, mygg kan faktisk være veldig morsomt! Spesielt når myggen bestemmer seg for å rane selveste blodbanken!
Litt fakta om myggen gir boken også. Og jeg har absolutt vært mer interessert i å klaske til mygg, enn jeg har vært til å lære om mygg. Visste du for eksempel at det bare er jentemyggen som suger blod? Gutta har en helt annerledes ”snabel” som kun egner seg til å supe nektar med. Så mens damene er ute og bokstaveligtalt risikerer livet for å få seg mat, svirrer gutta rundt og nyter det lille korte livet en mygg faktisk er tildelt.
Handlingen er rett og slett at jentene får nok av guttas slaraffenliv og forlanger at de bidrar. Men i kjent stil er de ikke så interessert i å jobbe mye for lite. Etter en skrekkelig kveld i møte med menneskene er det klart at de må tenke nytt. Hvor kan man skaffe mye blod, på kort tid, uten å risikere alt for mye? Blodbanken virker som det åpenbare valget. Men selvsagt er ikke dette uten problemer. Mygg er jo som kjent ganske små. Og en pose med blod er ganske stor. Og ikke minst tung. Uten å avsløre for mye byr bankranet på store utfordringer. Disse blir fortløpende løst på de mest forbløffende vis. Og det er ikke fritt for at jeg-myggen, ved navn 93, møter en del motgang og mistillit underveis.
I en sverm med mygg finnes det mange enkeltindivider. I boken blir vi kjent med noen av disse. Vi har altså jeg-fortelleren, men også hans bestevenninne Larve-Line. Hun er så redd for blod at hun holder seg hjemme med gutta og har derfor fått tilnavnet ”larve”, fordi hun er så feig. Det er veldig slitsomt å besvime hver gang du ser blod, spesielt hvis du er mygg. Framtredende er også den eldgamle, kanskje hele 5 uker gamle, Mozze. Han er ikke bare gammel, men også klok. Og noen ganger må det litt visdom til for å få det resultatet man ønsker. Men kløkt er ikke alt. Muskler kan være vel så viktige. Da er jentemyggen Vlada god å ha med på laget. Hun har banket opp en øyenstikker en gang. Helt alene. Og til slutt er Zzzara en viktig brikke i ranet. Hun er jentenes flygeleder og er spesielt god på angrepstaktikk og flyformasjon.
”Er det ikke egentlig galt å stjele?” spør Larve-Line plutselig. ”Vi stjeler fra menneskene,” sier jeg. ”Menneskene dreper mygg i hopetall hver eneste kveld. Og det er jo verre å drepe enn å stjele, ikke sant?” ”Jo da,” sier Larve-Line. ”Men likevel. På plakaten på blodbanken sto det at blodet brukes til å redde liv?”.
Dette er en lettlest bok som passer for barn fra ca. 8 år. Men jeg syns ikke den blir barnslig for de litt eldre heller. Her er altså en bok som er litt ekstra tilrettelagt for de leseleie og umotiverte. Eller for alle som har lyst til å le litt etter hvert som vi går myggsesongen i møte. Jeg tenker den også kan fungere godt som høytlesningsbok for de litt yngre også, ettersom den er såpass enkel og morsom. Det er det som er så fint med humor. Det passer for alle!
Boken er på drøye 100 sider, som igjen er delt inn i 19 korte kapitler. Den har mye luft på sidene og er skrevet med ganske stor font. I tillegg er den gjennomillustrert med morsomme tegninger. Stort sett er disse i svart/hvitt, men her og der vil du kunne se blodet, som er den eneste detaljen som er fargesatt.
Helt til sist i boken er det to sider med fakta om mygg. Og to sider med fakta om blodbanken. Og selv om jeg dessverre ikke kan skryte på meg å være blodgiver, gjør blodbanken en livsviktig jobb som det er viktig at den oppvoksende generasjonen også lærer viktigheten av. Så selv om boken er mest tull og tøys kan den også skilte med noe mer. Litt nyttig informasjon om noe av det minste og mest irriterende, til noe av det største og beste. Selve livet.
Oh, jeg snublet over din blogg og er allerede kjempeglad i den! Jeg er stadig på jakt etter gode barnebøker og har fått mange tips. Takk!