En bok med ordet ”mareritt” i tittelen kan fort virke litt avskrekkende. Men den kan også virke tiltrekkende på de rette barna. Og her hjemme har vi fått avklart at den passer for de som tror den er for skummel også. For selv om vi møter et spøkelse, edderkopper og en blekksprut blir boka aldri skikkelig skremmende. Den er mest morsom. Min seksåring syns i alle fall det er mye skumlere med bøker om trampolineulykker eller kjeftete mammaer.
Når du er 9 år og desperat trenger en jobb for å få råd til den store drømmen, da har du ikke så mye å velge i. Og det hjelper å ikke være redd for nesten noen ting, sånn som Nina. Nina drømmer om å få egen sykkel. Men sykkel koster penger. Og penger får man ved å jobbe. Men hun er som sagt bare 9 år. Heldigvis er det en butikk som trenger ny assistent. Den lille mareritt-butikken er ikke som alle andre butikker, men den som intet våger intet vinner som det heter.
Inne i butikken går ikke alt som planlagt da Nina finner eieren skrikende av latter rullende på gulvet. Han har fått kilepulver over hele seg og nå må Nina prøve å hjelpe ham før hun kan spørre om å få jobben. Heldigvis er hun ikke alene der inne. Petter, som er et spøkelse, får bo i butikken mot at han rydder og skremmer vekk innbruddstyver. Han er veldig hjelpsom. Det er ikke Åtto. Han er en blekksprut. Det kan være han som står bak kilepulver-”uhellet”.
– Hvorfor har dere en badestamp i butikken? lurer Nina. – Åh, det er liksom kontoret til Åtto, det, svarer Petter. Blekkspruten griper en langkost med en arm og begynner å skrubbe seg i de åtte armhulene.
Tekstmessig så passer boken både som høytlesning og til å lese selv. Som høytlesning går det temmelig greit å lese hele i et jafs. Selv om den er lett å dele opp på grunn av kapittel-inndelingen. Dette kan være motiverende for ferske lesere. Disse er i store bokstaver med skummel font og blodrød farge. For de ferskeste leserne er det nok litt mye tekst, men når koden først er knekt kan denne snart leses helt på egenhånd.
På starten av boken blir vi presentert for hele bokens personregister. De står oppført med noen faktaopplysninger om hver som gjør det lettere for leseren å bli kjent med dem og å holde styr på hvem som er hvem. Det er kun fem karakterer, men det kan være kjekt likevel. Det er ikke uvanlig at barnebøker har dette, og det er derfor et grep som leserne gjenkjenner. Helt til sist i boken er det en blank side der det oppfordres til å tegne sitt eget spøkelse. Men det kommer med en advarsel om å ikke lage det så skummelt at du skremmer voksne.
Boken er lekent og rikt illustrert i farger fra perm til perm. Bildene inneholder mye som gir leserne et ekstra innblikk i butikken. F.eks hva det står på noen av varenes etiketter. Eller hva med to kyssende spøkelser, en brannfarlig drage i en striesekk eller noe som brøler inne i klokka? Her er det mye gøy som setter fantasien og latteren i gang. På coveret kan du også se Petter lyse i mørket!
Skrekk og grøss og ting som er annerledes fascinerer stadig barn som voksne. Som Ripley’s believe it or not, Åndenes makt, The Addams Family for å nevne noe. Og rører du alle disse sammen og tilpasser det målgruppen 6-9 år får du rett og slett ”Den lille mareritt-butikken”.
Her er det altså ingenting å være redd for! Les, le og la deg fascinere! Det kan vel ikke gå galt så lenge det er med en blekksprut på rulleskøyter!