Med hjerte for dyrene

Da jeg kom hjem med «Ville poter» oppsto det raskt en konflikt. Jeg og sønnen min ble stående med hver vår hånd på boka og argumentere for hvem av oss som skulle ha førsterett. For denne boka har vi nemlig ventet på. Det hele løste seg i midligertid veldig greit med at han ble sendt litt ekstra tidlig i seng akkurat denne dagen slik at jeg fikk lese i fred og ro. Og så lå boka klar til ham morgenen etter.

Etter å ha lest rundt 2 tredjedeler av boka kom sønnen min ut fra rommet sitt med stjerner i øynene. «Mamma! Denne boka er akkurat sånn jeg ville den skulle være!» Og han måtte innrømme at på et tidspunkt hadde han grått litt også. Fordi boka var så trist og fin på samme tid. Og det er nettopp å engasjere som er forfatterens mål. Helt siden han var liten har han ønsket å bidra i kampen mot pelsnæringen. Og med «Ville poter» har han funnet sin måte å bidra på.

Min opplevelse av boka gjenspeiler min sønns. Men jeg leser nok enda mer mellom linjene, eller gitterstengslene om du vil, enn han gjør. Det er et personifisert, tegnet dyr som brukes for å få vår sympati, men bakgrunnen for leserens aggresjon er hentet fra virkeligheten. Når vi ser en rev i et lite bur med gittergulv, vet vi at det dyret ikke har det godt. Vi vet at potene får vondt av å gå på et slikt materiale og vi har hørt eksperter uttale seg om hvordan dyr kan blir psykisk og fysisk skadet av å leve i et slikt trangt miljø. Det er rett og slett unaturlig. Og det er denne delen av fortellingen som skaper engasjement og medfølelse.

Når det er sagt handler boka om ganske mye mer enn kun dyrevelferd. Det handler om to helt forskjellige verdener som møtes. Reven Ty er født vill, mens Lukas er født i fangenskap. Deres veier krysses når Ty en dag selv blir tatt til fange og plassert i et bur. Lukas hører på med store ører når Ty forteller om verden “der ute”, og begge drømmer om å komme seg vekk.

Boka kan ved første øyekast virke noe ensformig ettersom det i store deler av fortellingen er tegnet en eller flere rever i et bur. Men denne ensformigheten blir som et virkemiddel og gjør følelsen av frihet, med tegninger fra naturen, desto større. Dyrene har fått veldig mye mimikk for å formidle følelser og særlig øynene brukes for å skape effekten forfatteren ønsker. Samtidig er historien drevet frem av dialogen mellom de to usannsynlige vennene.

Dette er ikke like voldsomt og skummelt som mange av dagens tegneserier er. Den har mer fokus på varme og omtanke for naturen og dyrene som lever i den. Dette er en bok som appellerer til empatien i oss. Jeg mener at det er et stort behov for denne typen litteratur i vår verden i dag. Vi må åpne øynene å se hva som skjer rundt oss. Og vi må verne om alt vi ser. Mitt håp er at mange vil bli like glad i Ty og Lukas som vi har blitt.

P.s. boka er nominert til Arks barnebokpris!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *