Livet i Poteby

”Oscar sin”, sier Oscar og går av sted med boken jeg tenkte å skrive om. Heldigvis har jeg allerede lest den i fred og ro sånn at jeg rakk å kose meg med alle morsomhetene som nok går over hodet på min 2 og et halvt åring. Fortellingene i denne boken er satt i Poteby. En by som drives av alle mulig forskjellige dyr. Og i denne boken blir vi med på brannstasjonen, på byggeplassen og på bilverkstedet. Det er nok brannbilen på forsiden som har vekket min sønns interesse.

Espen Elg skal bli brannkonstabel, men for å bli det trenger han erfaring. Han lærer å bruke spesialutstyr og sunn fornuft. De redder aper som sitter fast på sjiraffer og strutser med hode i kumlokk. Det er mye å gjøre selv om det ikke brenner. Men så brenner det på ordentlig. Og i huset bor det 21 redde marsvin. Nå må Espen Elg tenke ut noe lurt.

Hele gjengen er klar på under to minutter. Espen Elg får fremdeles ikke lov til å kjøre brannbilen… så han bare gauler ”Møøø-muu! Møøø-muu! Møøø-muu!” mens de kjører. Det er egentlig ikke nødvendig, men det er ganske morsomt.

På byggeplassen følger vi Emil Esel som er ny i jobben og må lære hvordan man går fram når man skal bygge et hus. Og dette er ikke hvilket som helst hus, men pingvinenes drømmehus. Emil Esel må gjøre en masse feil før han finner ut hva han er flink til. Men når han finner ut det, da redder han faktisk hele husprosjektet.

Etterpå får Emil Esel prøve en STOR MASKIN. Bulldoseren er spesielt morsom. Emil er kanskje ikke så flink til å mure opp vegger, men han er en ekspert på å rive dem ned. Bare litt dumt at veggen ikke skulle rives.

Hedda Hund skal være med pappaen sin på jobb på bilverkstedet som hun en dag skal overta. Det er mye rart folk, jeg mener dyr, trenger hjelp med når det kommer til bilene sine. Hedda hjelper til og prøver å lære så godt hun kan. Akkurat denne dagen er det veldig stille på verkstedet. Det er fordi alle skal til stranda fordi det er så varmt. Men plutselig trenger bilkøen masse hjelp fra bilmekanikerne.

Mekanikerne kikker ofte under bilene for å finne ut hva som er feil. Store mekanikere er flinke til å se under små biler, og små mekanikere er gode til å sjekke store biler.

Som tidligere nevnt er boken delt inn i tre fortellinger som gjør at dent fint kan leses på sengen med en fortelling per kveld. Temaene i denne boken er kanskje litt guttete, men det er mange jentekarakterer som jobber på disse arbeidsplassene. Likevel er det kun av navnet vi kan differensiere kjønnene, da dyr ser ut som dyr enten de er hun eller han (selvsagt med noen unntak). Nettopp for dette vil jeg gi boken en ekstra stjerne i margen! I neste bok i serien kommer fortellingene til å foregå henholdsvis på flyplassen, postkontoret og hos legen. Det er altså ganske lærerike fortellinger vi får servert. Hva gjør egentlig en brannkonstabel? Hvordan blir et hus til et hus? Hvordan er dagen til en bilmekaniker? Her er det store muligheter for å starte en god samtale med familiens lille nysgjerrigper.

Det er Simon Stranger som har stått for oversettelsen av denne boka og han har gjort en flott jobb. Likevel er det vel så mye tegningene som gjør boka så bra. Illustrasjonene er gode gammeldagse tegninger, ingen rette datastreker å se. De kan minne en del om tegningene til Richard Scarry. Jeg har selv opplevd at flere kunder har trodd at dette er en av hans bøker. Det er også i tegningene mye av humoren ligger. For eksempel da Emil Esel lærer at man ikke må tråkke i våt sement. Detaljrikdommen kommer ikke til sin rett hos for små barn, men fra 3 år og oppover er jeg sikker på at boken fort vil bli en favoritt!

Så bli med til POTEBY!

…en fin og litt rar by der dyrene bygger hus og slukker branner og gjør noen tabber, sånn som alle gjør (men de finner ut av det, og så går det bra til slutt). (Dette er bokens undertittel).