Noen ganger går det litt i ball for meg. Jeg er sikker på at jeg har skrevet om en bok, men så er ikke det tilfellet. Jeg har bare hatt planer om å gjøre det, men så har ikke tiden strukket til. Fy og skam! Heldigvis er boken like god selv om årene har gått! Og jeg burde ha dratt boken fram i lyset da den var ny, ettersom det også her er en sterk jente som leder an. La oss roe ned debatten rundt kjønnsforskjeller i barnelitteraturen. La oss heller hylle utvalget og kvaliteten. Ikke lete etter feil og mangler. For her i Norge tilbyr forlagene mye bra. Jeg sier ikke at vi skal si oss fornøyd og ferdig med det. Alt kan alltids bli bedre. Men vi ser en god trend. Og sammen skal vi som forbrukere, selgere, redaktører og forfattere gi barnelitteraturen det fokuset den trenger! Og så tilbake til temaet; tøffe jenter.
Henny ser fram mot en uendelig lang og kjedelig sommerferie. Mamma skriver på et stort forskningsprosjekt, og Henny må mer eller mindre klare seg selv. Med mammas bøker under armen går hun til biblioteket for å levere dem tilbake, og der ser hun en spennende lapp. Balthasar Bruns detektivbyrå søker ny assistent. Plutselig ser ikke sommeren så kjedelig ut lenger! Men Henny er jo alt for liten til å være detektivassistent. Mener alle bortsett fra Henny. Og hun vil bevise hva hun er god for!
Bak tårnene av bøker og dokumenter skimtet Henny en gammel mann. Han satt i en mørkebrun skinnstol, og i hånda holdt han en krum pipe. Det sølvgrå håret hans så ut som et slags fuglerede, og skjegget hans var krusete. To buskete grå øyebryn hevet seg bak brillene da han fikk øye på Henny.
Under merkelige og, tilsynelatende, forskjellige omstendigheter forsvinner det dyr i byen. En katt, og en hund og en hest. Kan det være en sammenheng? Og hva et det for noe mystisk med den sleipe nevøen til Balthasar Brun? Henny får hjelp av Otto, en gutt i etasjen under Balthasar. Og det er bra å ha en hjelpende hånd når Henny faktisk blir tatt til fange av surkene! Men barna er som vanlig lurere enn de voksne, og kan til slutt vise fram et veldig overaskende resultat.
I Henny finner vi en herlig blanding av mot, stahet, veslevoksenhet og sjarme. Hun er den moderne ”Frøken detektiv”. En nysgjerrigper som kanskje tar seg vann over hode, men som ikke lar seg stoppe av det. Hun er en karakter jentene vil være, og guttene vil være venner med. Hun har bein i nesa og glimt i øyet.
Dette er en veldig spennende fortelling. Mer avansert både innholdsmessig og tekstmessig, enn Detektivbyrå nr.2 av Horst. Men ikke fullt så skummel som Clue-serien, også av Horst. Denne er derfor fin for den mer engstelige 8-9 åringen som likevel gjerne vil ha en spenningsbok. Boken er teksttung, men ispedd en del illustrasjoner lettes inntrykket betraktelig. Humor gjør også denne boken til en fornøyelse og lese, og kan dermed fint brukes som høytlesning. En bok til glede for både store og små.
Forfatteren har alltid drømt å bli forfatter. Helt fra hun var veldig ung. Og denne boken ble for henne en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg både håper, og tror, derfor at vi ikke har hørt det siste om Henny. Grunnen til at jeg også trekker denne slutningen, er basert på bokens siste setning: ” Det var ingen tvil: Assistentdetektiv Løwenskiold var klar for nye oppdrag.”
