Vi nordmenn er over gjennomsnittet begeistret for krimsjangeren. Og denne våren bugner det av gode krimbøker på forlagenes lister. Dog dreier dette seg hovedsakelig om bøker for voksne. Men det sies jo at ”den skal tidlig krøkes” osv. Og nå er det endelig krimbøker her for noen av de yngste blant oss. For ”Hvem gikk med utesko inne?” og ”Hvem har tatt brillene?”. Leon og Live fra Kråkeslottet barnehage er på saken!
Her har vi da altså reinspikket barnehagekrim. Handlingen er lett gjenkjennelig for alle barn som befinner seg på storebarnsavdeling i barnehage. Det er langt fra så alvorlig at det blir skummelt, men det er likevel såpass alvorlig at dette er saker som må ses på som viktige. For alle har vi vel fått høre at det ikke er lov til å gå med utesko inne der de blå skoposene hilser oss velkommen i barnehagegangen. Og uten brillene sine blir det fort vanskelig for en ansatt å gjøre jobben sin. Uten å avsløre for mye vil jeg opplyse om at det blir operert med skylddeling i sakene og ingen blir hengt ut eller latterliggjort. Dette er snille bøker.
Bestefaren rødmer. Er det fordi han er skyldig? Nei. Han peker mot føttene sine. Det er et kjempehull i den ene sokken. Det er derfor han er flau.
Det er lett å le litt av disse søte historiene, som tar bagateller på ramme alvor, men egentlig er det utrolig deilig å se bøker der de små blir tatt seriøst. At de er til å regne med. I tillegg blir vi kjent med Kråkeslottet barnehage og de store og små som går der. Det er barn med to mammaer, det er barn som leveres av besteforeldre, italienske pappaer og selvfølgelig en svensk ansatt med dreads… Det er mangfold i Kråkeslottet barnehage. Det er akkurat likt som i de fleste barnehager landet rundt. Vil jeg tro. Vi har bare prøvd to selv.
Leon leter i hylla til Ada. Men der er det bare klær. Og kosedyrene til fem andre barn i barnehagen.
Tegningene er tydelige og med fullt fokus på karakterene. Det er ingen bakrunnstegninger. Hvis det er tegnet et bord, en kjøkkenbenk eller en garderobeplass er det fordi den hører til historien. Dette tydeliggjør handlingen for leserne. Barna har de samme klærne på seg i de forskjellige bøkene som gir en gjenkjennende effekt. I tillegg er barna i boken troverdig kledd i bukser med lapper på knærne eller i altfor stor Spiderman t-skjorte. Illustrasjonene er fargerike og fine og helt kjønnsnøytrale. Tekstmessig er det få ord på hver side. Noe er dessuten skrevet med store bokstaver. Det er nok til en handling som fenger en 3-4 åring. Men det er også lite og lett nok til at en snart skoleklar 5-6 åring kan øve på leseferdighetene.
Bøkene er små av format, se for deg en Karsten og Petra-bok eller en Ludde-bok så er du i nærheten av riktig størrelse. Formatet gjør den lett og tilgjengelig og meget anvendbar. Men de kan også fort forsvinne i mengden av andre, og langt større, bøker for samme aldersgruppe. Altså er min oppfordring å ikke overse disse!
Som en kamerat av meg sa da han så ”Hvem gikk med utesko inne?”: ”Her er det endelig er krimbok med et plott jeg har lyst til å lese!”