“Hvis jeg fikk bestemme alt”

Selv om en bok ikke er rykende fersk fra trykkeriet, så betyr ikke det at den ikke lenger er god! Det er det som er så deilig med bøker. Selv om det er gøy når det kommer nye ting, så kan vi fortsatt glede oss over det som allerede finnes. Hvis du tenker på hvor mange bøker som finnes, for at du ikke skal bli alt for svimmel kan du godt begrense det til bare barnebøker for eksempel, og så tenker du på hvor mange du har lest. Det er ganske mange perler du sikkert har gått glipp av! Og den jeg skal fortelle om nå er jo egentlig ikke gammel en gang, det har bare kommet så mange titler etter den. For bare et drøyt år siden kom ”Milla bestemmer”. Hvis du har vært innom i butikken der jeg jobber, kan det hende jeg har anbefalt deg denne. For boken er lett å anbefale, og lett og like. Fra den morsomme jenta på coveret til den absurde handlingen, som jeg tror de fleste barn har drømt om å få oppleve.

Milla er kjempelei av at mamma og pappa skal bestemme bestandig. Fiskekaker til middag. Nå må vi gå fra den morsomme lekeplassen. Vi har ikke tid. Kom nå. Som mamma er det lett å kjenne seg igjen. Men Milla syns ikke det er riktig å gå hjem fra lekeplassen for å steke kjedelige fiskekaker når det er helt perfekt klatrevær ute. Som barn tror jeg også det er lett å kjenne seg igjen. Så er det at mamma får en god ide. Hun sier at Milla og lillebror Magnus skal få være voksne. De skal ha ansvaret for alt! Mat, både å handle og å lage den, at alle legger seg, og at de står opp. For Milla er dette en drøm som går i oppfyllelse. Og det bærer rett på butikken for å kjøpe så mye godteri det er mulig å bære med seg hjem. Og lykkeligere er den nesten ikke mulig å bli. Men som vi voksne vet, kan man ikke bare leve på godteri. Går det an å nå en godterigrense også for barn? Milla synes i hvert fall ikke det er noe gøy å måtte få mamma og pappa opp om morgenen, eller å hente dem på jobben etterpå. Pappa må hun vekke med en 17.mai fløyte og mamma vil ha på seg korte skjørt og høye hæler enda det regner ute, noe som Milla mener er helt feil. Ikke vil hun hjem når Milla henter henne heller. Sjefen til pappa sier at han oppførte seg fint på jobb, men mamma hadde ikke delt pastillene sine med alle de andre.

– Hvis jeg ikke får salmalaks, så tisser jeg på meg! roper mamma ved fiskedisken. Milla syns det er flaut å ha en mamma som sier hun vil tisse i butikken.

Det er lett å drømme om å være stor, men det er noe ganske annet når du får ansvaret for alt. Det blir til slutt til at mormor må komme å ordne opp i all galskapen og få familien på rett kjøl igjen.

Mormor tar iPaden fra pappa og sier at hun hadde ventet seg noe bedre av en som snart er 42 år. Pappa trekker surt på skuldrene, går inn på rommet til Magnus og smeller døra hardt igjen.

Dette er som sagt en absurd bok. Alt er satt på spissen, og jeg vil ikke anbefale at dere prøver det samme hjemme, selv om det virker å ha gitt resultater for familien til Milla. Selv om jeg jo ser at det kan være fristende. Dette er først og fremst en bok som de små bedreviterne kan prøve å lese selv. Det er stor skrift, masse luft, og fargesterke og morsomme illustrasjoner. Selv om den også vil fungere ypperlig til høytlesning. Milla selv er i en alder der hun har begynt på skolen, jeg tenker kanskje hun er 7-8 år. Og at boken passer best for barn rundt samme alder. Skulle det bli sånn at barnet leser boken helt på egenhånd, vil jeg sterkt anbefale en gjennomlesning av mor og far også. Vi snakker ikke om å måtte sette av kvelden, den er fort lest, men vel verdt det. Hva med kanskje høytlesning for hele familien? Uansett, barn er barn, og voksne er voksne, og foreldre er noe helt for seg selv. Heldigvis vokser vi i takt med oppgaven!

– Miiiilla! roper mamma. – Magnus er ferdig med frokosten, nå må du komme! Og da står faktisk Milla opp og kler på seg. For det er ikke så lett å være voksen når ingen hører på deg. Det vet Milla alt om.