Det dukker stadig opp nye tegneserieromaner for barn. Det er en nisje som virkelig har etablert seg i bokmarkedet. Det skaper rom for helt nye stemmer. Michelle Tolo er illustratør og konseptdesigner fra Bergen som nå har debutert med denne boka.
I boka blandes det mystiske og overnaturlige med det vonde og gjenkjennelige. Femteklassingen Magnus må flytte til et lite sted når foreldrene skilles. Han sliter med å få venner og ender opp som et vedheng til bøllene Chris og Even. Han blir hengende etter på skolen ettersom han dropper å gjøre lekser og havner på rektors kontor mer enn en gang. Samtidig skinner det tydelig igjennom at Magnus egentlig ikke er en sånn gutt. Han har bare gitt litt opp. En dag finner han en liten kattefigur i en antikkbutikk og han får bokstavelig talt et spøkelse med på kjøpet. Saga sitter nemlig ”fast” i figuren og trenger hjelp for å komme seg videre. Og hvorfor er Magnus den eneste som kan se henne?
Boka illustrerer det klassiske utrykket ”du har alltid et valg”. Og at hvert valg vi tar får konsekvenser. Det skal ikke så mange gale valg til før vi befinner oss på dypt vann, men det er alltid mulig å prøve og gjøre det godt igjen. Det handler også om å være en god venn. Venner gjør hverandre gode og lar deg være deg selv. Det kan være vanskelig for barn å ha mot til å stå imot et press om å passe inn, og å tørre å la andre se både styrker og svakheter. For meg lyser denne pekefingeren ut av sidene, men om barn får det med seg er en helt annen sak. Kanskje de får med seg akkurat passe mye av budskapet. Nok til at det kryper litt ubevisst under huden, men ikke så mye at det føles påtvungent.
Det siste jeg gjorde mot min beste venninne, var å stjele fra henne og lyve. Det må jeg leve med til evig tid. Jeg er en forferdelig venn…
Hvis det er en ting jeg har lært… Så er det at det aldri er for sent å si unnskyld, Saga!
Det er på bakgrunn av et dårlig valg som ble tatt for over 80 år siden som gjør at Saga ikke kan kvitte seg med kattefiguren. Den representerer hennes dårlige samvittighet. Magnus prøver å kvitte seg med sine problemer ved å kaste kattefiguren, og dermed Saga, langt ut i innsjøen. Ute av syne ute av sinn. Men sånt føler man seg bare verre av. Alles relasjoner og bekymringer blir ryddet opp i, og boka slutter med håp. Men det er fremdeles noe i denne byen som ikke er som det skal. Det ryktes om poltergeister som skaper problemer. Det er bare å glede seg til fortsettelsen!
Sidene i boken har sterke og klare farger, og karakterene har store og uttrykksfulle øyne. Illustrasjonene er rene og barnevennlige. Selv ble jeg mer grepet av den duse skissen på innsiden av coveret. Og jeg skjønner godt at denne ”uferdige” streken ikke egner seg i sluttproduktet. Men jeg håper forlag og forfatter vil ta i bruk denne enkelheten ved en senere anledning.
Oppsummert får du altså her en fin fortelling om spøkelser, ensomhet, skolearbeid og samvittighet. Lekent og spennende fortalt. Og vet du når Magnus ser Saga for første gang? På Halloween så klart! Og gjett om han blir skremt! Hihi!
