Grøssende godt

Foto: mitt eget

Tenk deg at mammaen din er en av landets største skuespillerinner. Tenk deg at det er sommerferie. Tenk deg at du skal få være med mamma på filminnspilling. ”Så fantastisk!” tenker du kanskje. Det tenker ikke Sebastian. ”Dette kommer til å bli verdens kjipeste sommerferie” tenker han. Lite vet han om hvor feil han skal ta.

Filmen skal spilles inn på et gammelt badehotell. Hotellet har vært forlatt lenge. Ingen vil snakke om husets historie. Det virker som det er noe muffens rundt det hele. Men det legger ikke Sebastian merke til. Han er sur og furten fordi ferien ikke blir som han ville. Og han bryr seg lite om det som skjer rundt ham. Til å begynne med vel og merke.

Ei jente, Manda, spiller datteren i filmen og blir fort venner med Sebastian. Filmens mannlige hovedrolle har også med seg sønnen sin, Max, og sammen blir de tre mer og mer oppmerksomme på de rare tingene som skjer rundt dem. For eksempel at det virker som et rom bare har blitt borte. Utenfra kan det se ut som rommet er der fremdeles, men inne finnes det ikke noe rom 306. Det kommer stadig merkelige lyder fra kjelleren og jo flere spørsmål de stiller, jo flere kryptiske svar får de. Når innspillingen nærmer seg slutten tetter også nettet seg rundt våre tre helter og ting tar en uventet vending.

”Drømmen min er å få være med i en skrekkfilm,” sa Manda lengselsfullt. ”Vær så snill, kan vi ikke se en skrekkfilm på den der?” Hun pekte på den store TV-en. ”Nei, jeg liker ikke skrekkfilmer,” sa Max. Han kastet noen kjappe blikk rundt seg og strøk luggen bak øret. Så la han til, nesten som om han snakket med seg selv: ”Og jeg liker ikke dette stedet.”

Hvem kjenner seg ikke igjen i å se frem mot en uendelige lang sommer på slep etter foreldre med kjedelige planer. Der du ”måtte” bli venner med de du fant på din egen alder. Men så viser det seg etter hvert at disse nye vennene er ganske kule. Og kanskje du til og med blir dratt inn i et skikkelig spennende eventyr. Og før du vet ordet av det er sommeren over, og du må reise hjem igjen. Noe du i hvert fall ikke har lyst til.

På en måte føler jeg at denne boken er som en drøm. Som barn ville jeg elsket tanken på å ha en superstjerne-mamma. Få gå rundt mellom kameraene på et ekte filmsett, sove på hotell og få oppleve samholdet i denne store gruppen med mennesker. Ha lange dager uten planer, og ha gode venner i rommet ved siden av. For så å finne ut at hotellet kanskje er hjemsøkt og begynne å grave i historien til stedet. Snakke med mennesker som ikke vil bli snakket med. Men denne drømmen blir fort litt skummel og jeg er veldig glad jeg bare har rømt inn i en bok. At det er noen andre som må finne ut av alle de rare lydene, mens jeg kan sitte under pleddet hjemme i min egen trygge sofa.

”Så dere liker spøkelseshistorier?” sa han. ”Altså. En fortelling som stadig ble fortalt, handlet om en lungesyk jente som hadde dødd i løpet av natta. Jenta ble lagt på en benk på kjølerommet, der de døde ble oppbevart i påvente av transport. Da likbilen kom for å hente henne, fant personalet kroppen hennes sammenkrøpet på gulvet foran døra. Innsiden av døra var full av kloremerker, og blodet på jentas fingre var fortsatt ferskt.”

Boken er på snaue 250 sider inndelt i kapitler av litt forskjellig lengde. Fonten er relativt stor, og sidene har en del luft. Dette for å lette inntrykket, slik at siden ikke fremstår som tettskrevet og uoverkommelig. Boken skal være lett å lese. Det er likevel kun tekst i denne boken. Hva jeg vil kalle en teksttung bok. Og vil nok passe best for en erfaren leser.

Dette er ikke bare en klassisk grøsser. Hvis du er på jakt etter det vil du kanskje bli litt skuffet. Den har mye mer preget til en roman, der mye dreier seg om det mellommenneskelige. Det er på mange måter en bok om vennskap. Men den er likevel såpass skummel at jeg ikke vil anbefale den til de yngste leserne. Jeg tenker meg en passende leser er et sted mellom 10 og 14 år. På jakt etter boka han, eller hun, ikke kan legge fra seg. Denne boka har altså mer eller mindre alt jeg selv ville elsket å lese da jeg var yngre. Og jeg håper jo at barn i dag også vil glede seg over et godt grøss og en fin historie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *