Etter at jeg begynte på barnehagestudiet har jeg blitt oppmerksom på nye aspekter ved barnebøker enn hva jeg tidligere la merke til. Denne våren har vi jobbet mye med mangfold på skolen, og her er det et forbedringspotensial innen barnelitteraturen. Helt håpløst er det ikke. Det kommer stadig noen bøker som ikke kun handler om den hvite kjernefamilien, men det er langt igjen før hele samfunnet vårt er representert godt og bredt i norske barnebøker. Fra butikkerfaringen min vet jeg dessverre så altfor godt at dette er bøker som ikke blir bestselgere og som det ikke er lønnsomt å satse på for verken forlag eller butikk. Men det betyr ikke at dette ikke er viktige bøker som bør finnes på bibliotek og i barnehager slik at alle kan finne bøker de kjenner seg igjen i.
Jeg er heldig og får noen ganger tilsendt bøker. Og denne gangen ble jeg ekstra glad da jeg mottok «Alle kosedyra har namn unntatt Esel». I denne herlige barneboka møter vi Anna som har mange kosedyr. Og alle har et navn. Navnet har de fått på bakgrunn av hvem som har gitt det til Anna, eller hvor bamsen kommer fra. Noen navn er bare fine. Men hva skal esel hete? Problemstillingen kan være gjenkjennelig for mange barn. Her hjemme har de fleste bamsene navn. I alle fall de som er verdt å ta vare på. Hvorfor er det så viktig med navn? Navn gir en identitet. Navn sier noe om oss, hvem vi er og hvor vi kommer fra. Til og med vi voksne gir navn til hytter, båter og av og til biler.
I jakten på navn til esel får vi høre Anna fortelle om alle kosedyra sine og hvordan de fikk navnene de har. Da blir navnet gjentatt flere ganger, noe som gir en poetisk følelse når du leser det høyt. Når navnene ramses opp oppdager Anna at noen mangler. Disse har mamma sent på «ferie», men nå hentes de ned fra loftet. De har tydelige skader og mangler, men det er lett å se at de er viktige i Annas verden. Alle kommer med navneforslag til esel, uten at Anna liker noen av disse. Hun må finne det navnet som kjennes helt rett. Mot slutten av boken oppfordres det til å hviske et navneforslag i øret til Anna noe som gjør boken enda mer engasjerende. Når esel endelig får et navn, ser du hvor glad han blir.
Fargene i boken er duse og delikate. Brukt som effektive virkemidler. Anna er mørk i huden, men har hele tiden hvite klær. Det er ikke klærne som er viktige. Alle kosedyra har forskjellige farger som underbygger hvor uviktig det er hvilken farge du har. Anna har foreldre med forskjellige nasjonaliteter og en bestevenninne med nordisk utseende. Dette er en leken og morsom, og litt annerledes bok som jeg håper får mange lesere. Det fortjener den.
Og ja, den er på nynorsk, men det betyr vel ingenting, gjør det vel? Selv syns jeg dette gjør den enda bedre!