Hvert år lanserer forlagene sine storsatsninger og det er ikke måte på hvilke lovord og superlativer som blir brukt. Som butikkansatt gjennom mange år har jeg lært meg å se forbi skrytet og stole på egne vurderingsevner. Ikke alt som glitrer er gull dessverre. Men så hender det jo også at satsningstitlene leverer. Og det har det så absolutt gjort nå. For i høst lanserer Aschehoug boken «Villdyr» av debutant Håkon Marcus, og denne håper jeg finner veien hjem til mange norske hjem. Dette er norsk fantasy for de unge som jeg mener holder internasjonal klasse.
Vi blir kjent med bursdagsbarnet Embla. Hun skal fylle 13 år og føler seg annerledes enn resten av familien sin. Den eneste bestevenninnen hun har hatt har nettopp flyttet og hun gruer seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. Men så begynner merkelige ting å skje.
Dette føles litt som å beskrive starten på de aller fleste fantasyhistorier. Hovedpersonen passer aldri inn noe sted. Håkon Marcus kaller selv boken et kjærlighetsbrev til historiene han selv elsker høyest. Og for å få til dette føles det rett og rimelig at også klisjeene er med. Men det magiske universet han har klart å finne på oppfattes for meg som et kreativt friskt pust, og jeg kjenner at jeg raskt kjøper premissene for den verden han skaper. Historien blir aldri overdrevent forklart eller langdrygt i detaljene. Med enkle grep settes stemningen og rammene for fortellingen.
Nå skal jeg prøve å fortelle kort om universet, men jeg er neppe like elegant som forfatteren selv. Parallelt med vår verden finnes Utmark, Innmark og Allmark og det er der hamskiftere bor. Hamskiftere er mennesker som kan forvandle seg til et spesielt dyr ut ifra hvilken slekt de kommer fra. Noen hamskiftere kommer også fra borgerfamilier. Borgere er et annet ord for helt vanlige mennesker. Hamskiftere kan utøve vilske. Ordet kommer fra vilje og villskap som til sammen skaper vilske, eller magi om du vil. Viljen stammer fra menneskedelen av deg og villskapen fra dyredelen. Når Embla kommer inn i historien er det akkurat tid for årets utmarksprøve, der unge hamskiftere skal overleve to måneder ute i villmarken og komme tilbake med et trofe til kongen. På denne måten vil de få tildelt utmarksmerket som gjør at de kan bevege seg fritt i hele Allmark. Embla blir selvfølgelig med på prøven. Men samtidig trues samfunnet av de onde uglene, Strigene, som ledes av heksefyrstinnen.
Som nevnt syns jeg boken holder alt den lover og gir enda litt mer. Universet er enkelt å komme inn i, karakterene er lette å relatere til og slutten var overraskende. En ren fornøyelse å lese. Dette er boken for alle unge fantasyelskere, men også for alle 11-12 åringer som påstår at bøker er kjedelige. For det er de ikke, de har bare ikke lest rett bok ennå. Dette er litt Alma Freng, litt Ingenlund, litt Hunger games, men aller mest er den bare «Villdyr». Og det er mer enn nok.
Hun løftet opp boken og strøk over det første avsnittet. Blekket var tørt. Hun lukket boken, åpnet den igjen, og fant tilbake til samme side. Bokstavene var like flate og normale som bokstaver pleier å være. Foruten gåsehuden som fremdeles strittet på armene hennes, var det faktisk ingenting som tydet på at noe magisk akkurat hadde funnet sted i Stormyrveien.
Herregud for en fin anmeldelse! Og min aller første, skal du vite. Tusen takk, morgenen min ble en sølvstund med det samme:) Jeg er veldig stolt og glad for at du likte Villdyr!