Hjemme hos oss gleder vi oss veldig til jul. Derfor har vi allerede smuglest en av årets nye julekalenderbøker. Dette til stor glede for både mor og sønn. For her har vi virkelig et fargerikt og underholdene eventyr!
Vi legger nemlig ut på tur med den lille kentaurgutten Ken Taur. Han ble kidnappet hjemme i kentaurenes hemmelige rike av en slem klovn for flere år siden. For så å bli tvunget til å jobbe på sirkus. Ken har et ønske om å endelig feire jul med familien sin igjen. Men for å få til det har han en lang reise foran seg. Kentaurenes hemmelige rike ligger faktisk på Nordpolen, ikke så veldig langt fra der hvor nissen bor.
Hvis du lurer litt på hva en kentaur faktisk er, så er dette et mytisk vesen som har overkroppen til et menneske, mens bena og rompa er hest. Med fire bein, hale og det hele. Nettopp derfor velger Ken å reise mest om natten og på steder med få mennesker.
Han kommer ikke langt før det første reisefølget slutter seg til ham. En ildjente ved navn Gnista. Siden utvider de flokken ytterligere med en prinsesse, en heks og en ulv. Det de alle har til felles er at de blir oppfattet feil av andre. For ting er ikke alltid slik man først tror. Selv ikke Julenissen virker helt som seg selv.
Uten å avsløre hva gjengen kommer ut for kan jeg si at det ikke er bare bare å komme seg til Nordpolen. Hindringene er mange og gang på gang viser det seg at det er styrke i å stå flere samlet. Ken la ut på reisen med et mål og et ønske om å tilbakelegge den alene, men innser etter hvert hvor viktig og fint det er med venner rundt seg. Alle med sine egne styrker og svakheter.
Dette er jo hovedsakelig en julebok, så den inneholder 24 kapitler og morsomme smånisser i tillegg til Julenissen og Nordpolen. Men det er først og fremt eventyrenes verden som tar oppmerksomheten i denne boka. Det er spesielt eventyrene om Tornerose, Hans og Grete og Rødhette og Ulven som kommer i fokus. Og hvis du trodde at du kjente disse eventyrene fra før, da må du tro om igjen! For tenk om Tornerose gjemte seg i slottet sitt bak tornehekken for å unnslippe den ekle prinsen som bare gikk inn og kysset henne uten lov? Tenk om Hans og Grete var noen skikkelig ekle, egoistiske barn som bare spiste opp det fine huset til heksa fordi de ikke fikk nok av godteri og pepperkaker? Eller tenk om Rødhette i virkeligheten var en heks som trollbandt alle rundt seg, at bestemoren og ulven var gode venner og at ulven bare likte å kle seg i pene nattkjoler?
Svenske Mats Strandberg står bak denne kreative og originale fortellingen om noe så vanlig som vennskap og savn og det å føle seg misforstått. Han har skrevet en rekke bøker for barn og ungdom som jeg alle vil anbefale varmt. Denne boken er en slags forlengelse av serien hans om ”Monsteret Frank” (som ikke er en spesielt skummel bok selv med den tittelen). I den ene av disse bøkene får vi nemlig høre historien om hvordan heltene klarer å redde Ken Taur fra livet som sirkusfange.
Som nevnt er boken inndelt i 24 kapitler. Her er det altså mulig å lese litt hver dag mens man venter på julaften. Hvert kapittel er ca like langt, og etter min sønns oppfatning altfor kort. Nå måtte jeg jo nesten lese hele boken for å kunne skrive om den, men jeg tror nok vi hadde kommet til å ”jukse” litt uansett. Det er mange av kapitlene som slutter på veldig spennende måter! Som for eksempel slutten på kapittel 12:
Båten hadde fått et stort hull. Og klukkingen var iskaldt vann som fosset inn. Vi var i ferd med å synke. Og det gikk fort. Det svarte ishavet steg, som om det holdt på å svelge oss.
For å avslutte i en noe mer lystig og julete stemning tar jeg med et lite utdrag som var det sønnen min lo mest av. Reisefølget har kommet til kapittel 14 og en slede dukker opp som en reddende engel:
”Sleden er jo tom,” sa Acapella. I samme øyeblikk stakk noen spisse luer opp av sleden. Og så veltet nissene ut. ”Hallo hallo,” sa den første. ”Jeg heter Nisse.” ”Og jeg er Nisse,” sa neste. ”Nisse heter jeg,” sa den tredje. ”Hei hei,” sa den fjerde og strakte fram en hånd. ”Nisse.” Og slik fortsatte det til alle hadde presentert seg.