Det nærmer seg Halloween. Vi vil la oss skremme. Derfor satte jeg meg ned med den største og skumleste nye boka jeg kunne finne. Nemlig Tom Egelands ”Den store spøkelsesbok”. Her snakker vi komplett samling av stort og smått av det som er å finne av skrømt. Skrekkfilmer har aldri vært noe for meg, men å lese skumle ting, det kan være en utrolig nervepirrende og befriende opplevelse.
I denne flotte gaveboken, for vi må jo kunne kalle den en gavebok, får vi litt av alt. Vi får 13 (selvfølgelig) skremmende noveller, vi får 12 artikler om det mystiske og overnaturlige og et omfattende spøkelsesleksikon med 350 oppslagsord. Og syns du det høres kjedelig ut med artikler, da har du ikke lest disse artiklene. I disse kan du lese om heksejakt, om hvem som hjemsøker hoteller rundt i Norge, hva bermudatriangelet er og alt annet du ellers ville vite om blant annet spøkelser og varulver. I tillegg er boken flott laget. Godt og tykt papir, gode illustrasjoner, bokmerkesnor og stoffrygg. Det lukter kvalitet av den.
Å drepe en vampyr, ja. Det er ikke helt enkelt. Én metode er å skyte vampyren i hjertet – fortrinnsvis med kuler lagd av sølv – eller å slå en spiss stake gjennom hjertet dens mens den sover. Men sant å si høres det fryktelig ekkelt og sølete ut. (Fra artikkelen “Den blodtørstige vampyren”).
Novellene i boken er helt nye og har da ikke vært gitt ut tidligere. De er varierende på lengde og tema, men felles for dem alle er at de vil få deg til å grøsse litt nedover ryggen. Du vil se deg rundt i rommet og tenke deg om to ganger før du skrur av lyset på kvelden. Det er en Huldernovelle, det er en vampyrnovelle. Det er også gjenferd, vardøger og åndebrett. Boken åpner med den passende novellen ”Halloweenfesten”. Jeg kan røpe såpass at det absolutt ikke går så bra i mange av disse historiene, men i ”En fremmed ringer på” seirer faktisk fortelleren. Det var en morsom vri på en skremmende historie. Og novellen ”Det bor et spøkelse i huset mitt” er det en litt annerledes fortellerstemme som gir en grøssende aha-opplevelse når du kommer til slutten.
Skritt. I trappen. Tunge skritt. De kom oppover. Nærmet seg rommet hans. Stanset. Noen banket på døren hans. Skal vi leke sammen? Mikkel trakk dynen enda høyere opp mot ansiktet. Noen trykket ned dørklinken. Døren åpnet seg langsomt. (Fra novellen ”Gutten som ropte i natten”).
Spøkelsesleksikonet er utrolig omfangsrikt og forteller om alt fra Ragnarok til ouijabrett, fra Den hellige gral til Frankensteins monster. Dette egner seg bedre som oppslagsverk og inspirasjonskilde enn en tekst å lese bokstavelig fra A til Å. Da ble det fort litt intenst og sprikete.
Bokens etterord er nok det som etterlot meg med mest gåsehud, der forfatteren forteller en liten hendelse fra da datteren var liten. Han er selv en skeptiker, men kan ikke argumentere mot det han selv har opplevd.
Som du skjønner er det noe for en hver smak i denne boken. Hvis du liker det skumle og ukjente. Hvis du lurer på hvordan du kan forsvare deg mot vampyrer, lurer på hvilke linjer du skal se på for å spå i noens håndflate eller hvis du bare vil bli litt skremt finner du det i denne boken. God fornøyelse!
P.s Etter Halloween kommer julen. Det er sikkert noen som gjerne så at denne boken lå under juletreet på julaften!