En av mine store favoritter innenfor billedbøker er ”Da Lille Larsens hus blåste bort”. Så tidligere i år holdt jeg pusten da forlaget valgte å ta boken opp til vurdering om videre printing. Heldigvis kom det nytt opplag, og jeg pustet lettet ut. Boken er skrevet av mannen som er mest kjent for den større og tykkere boken ”Den utrolige historien om den kjempestore pæra”. Men mer om den i et senere innlegg.
Lille Larsens hus ligger i byen ved skrenten. Det er faktisk det huset som ligger aller nærmest skrenten. Og så en stormfull dag blåser rett og slett hele huset, med Larsen inni, bort. Det lander heldigvis relativt trygt og uskadd på toppen av Brekkebenfjellet kun et lite harpunskudd unna. Byens innbyggere er raske med å samle seg rundt ”prosjekt Lille Larsen” som stort sett består i å sende ham nyttige og unyttige ting ved hjelp av den tidligere nevnte harpunen og litt tau. Ut av dårlig samvittighet sender innbyggerne i større og større grad mer og mer udugelige ting og etter hvert fylles det lille huset til randen.
”Smeden smidde hestesko til Lille Larsen. – Gode hestesko kan man aldri få for mange av, sa han.”
Til slutt tar Ordfører Odd grep om problemet og samler sammen byens fire sterkest og modigste for å klatre opp Brekkebenfjellet og redde Lille Larsen. Men redningsaksjonen går ikke helt som planlagt, selv om både Larsen og huset finner veien hjem til slutt.
Dette er en sjarmerende billedbok med mye varme og omtanke for andre. For eksempel ser vi at når Lille Larsen endelig kommer hjem blir det holdt en fest til hans ære, der Larsen får medalje for sitt mot og hunden hans får medalje fordi han er så søt. Samtidig har boken etter min mening fantastisk morsomme tegninger. På de fleste sidene kan vi se den tullete musa som følger med på alt som skjer i den lille byen. Og når stormen herjer som verst og huset til Larsen tar seg en fjelltur kan vi se en mann sitte på do der den ene veggen har blåst bort. Sidene kan se litt enkle ut, men tar du deg tid til å virkelig se på bildene så skjønner du fort at det er en liten skatt du har i hendene.
Forlaget har satt boken for barn ca 3 år og opp til ca 6. Jeg tror kanskje man kan prøve boken på en 2 åring som har ro i sjelen. Spesielt ett oppslag som kun inneholder ordene Atsjo! og DUNK! blir festlige hvis man legger litt lydeffekter i det og fenger de yngste. Illustrasjonene er fargesterke, men likevel rolige og enkle og de dominerer ikke teksten. Boken tar teksten med som en del av de visuelle og bruker samme font som på coveret gjennom hele fortellingen. I tillegg er noen ord skrevet stort for effekt. For eksempel PANG! fra harpunkanonen.
”Generalen holdt en tale om hvor godt det var at byen hadde en kanon. Ordføreren holdt en tale om at han var en god ordfører. Og alle ropte hurra for Lille Larsen og hadde det hyggelig.”
I Danmark ble boken kåret til ”Årets barnebok” i 2008 og i 2009 kom den på tredjeplass i en mindre barnebokåring her hjemme. Jeg har altså flere med meg når jeg sier at dette er en god bok.
Denne gleder jeg meg til å skaffe til Ingeborg (3 år)? Jeg er igang med å lese meg gjennom bloggen din og skjønner at jeg har mye godt i vente! Supert at du gjør dette, skal virkelig anbefales til venner og kjente!