Lars Mæhle har virkelig funnet sin solide hylle blant barnebøkene. Han er kjent for barnehagedetektivene og dinosaurgjengen for å nevne noen. Og nå kommer han med enda en serie! Denne gangen handler det om noe så tullete som en skikkelig barnslig pappa!
Og nå tenker du at det kanskje ikke er så rart. Mange pappaer er ganske tullete og barnslige. Men ingen er sånn som denne pappaen. Pappaen til Tina har alltid vært tøysete han. Han prøver mer enn gjerne sklia når han henter Tina i barnehagen, og foreslår hver dag at de to skal bytte plass. Noe Tina syns kan være litt flaut. Men så en dag skjer det noe utrolig rart! Pappaen til Tina krymper så han er liten som et barn, og han er så rampete at når de prøver å sende ham på kontoret ringer sjefen og sier at han må hentes. Han kan rett og slett ikke oppføre seg! Så da må pappa begynne i barnehagen til Tina da.
Det er en snill fe som har overhørt ønsket til pappa om å få gå i barnehage og som dermed står bak alt rabalderet. Man kan jo undre seg på hvorfor hun gjør dette hvis hun skal være snill. Det er jo ingen som syns dette er særlig morsomt. Bortsett fra kanskje pappa da. Og for oss som leser selvsagt. Vi får ingen forklaring eller løsning i denne boken, dette blir helt tydelig en serie om barnslige pappa i barnehagen.
Det er alltid gøy for barn og høre om barnslige voksne. Det er noe rampete med en voksen person som helt plutselig kler seg ut som pirat og stjeler alle vaflene fra kantina på jobb helt uten blygsel. Det er ikke sånn en pappa skal oppføre seg, og det er deilig å le av det absurde bilde. Og når en ansvarsfull person blir umulig å ha med å gjøre, da må rett og slett barnet trå til som den fornuftige.
Da vi kom hjem, begynte pappa å steke fiskepinner til middag. Han plystret og knipset. Det er sånn pappa pleier å gjøre når han lager mat. Men plutselig ble han veldig trøtt. – Tina! Kan ikke du lage middag? Hæ? Så forsvant pappa inn på soverommet. Uten å slå av stekeplata.
Det er Tina som er fortellerstemmen i boka. Hun forteller alt om hvordan det gikk til at pappa begynte i barnehagen hennes. Og hun forteller at det er veldig veldig slitsomt å ha en pappa som vekker henne ved å hoppe i sengen, skriker, gjemmer seg, plasserer prompeputer og trykker på nesa di som en knapp uten å gå lei. For Tina har ikke bare fått en liten og barnslig og leken pappa. Hun har fått en skikkelig rampete baby-pappa!
Boken er i billedbokformat med illustrasjoner gjennom hele teksten. Det er sterke farger og lekne streker som gjør boken enda morsommere å titte i. Likevel er sidene relativt ryddige, luftige og oversiktlige.
Mange mammaer vil nok føle med den slitne mammaen til Tina som må gå på loftet etter babystolen til denne nye rare baby-mannen sin. Og vi kan skjønne Tina der hun på kvelden kniper øynene igjen og ønsker å våkne til normalen igjen. Hvordan pappa syns det er å være liten og uten ansvarsfølelse får vi ikke vite, men for meg virker det som han syns det er helt topp. Foreløpig. Så får vi bare følge med å se hva som skjer.
I neste bok skal vi få høre mer om hvor rampete han er etter at han har begynt i barnehagen. Jeg tror det er duket for mye god barnelatter rundt omkring med disse bøkene!