Noen ganger trenger vi alle en virkelighetsflukt. Vi trenger å tro at det finnes noe mer der ute. På en grå og regntung mandagsmorgen, hadde det ikke vært fint å vite at det finnes enhjørninger? Hadde ikke verden da føltes bitte litte grann bedre? Hvis svaret ditt er ”nei”, så er kanskje ikke du helt i målgruppen for denne boken. Men jeg kjenner at barnet i meg roper ”JA”!
I denne boken møter vi Uni enhjørning. Helt spesiell og magisk og gnistrende og vakker og alt man bare kan drømme om. Men det Uni drømmer om? Hun drømmer om en liten jente som hun kan leke med. For det må da finnes? ”En sterk, smart, fantastisk, magisk, liten jente!”. Men de andre enhjørningene ler av henne. ”Ha, ha, ha, tøyse-Uni. Alle vet at små jenter bare finnes i eventyr!”
Uni tenker på alt det morsomme hun kan finne på sammen med en bestevenn. Hun har veggen over senga full av tegninger av seg selv og jenta. Og over senga til ei lita jente, der henger det tegninger av en enhjørning. For det er nemlig en tvist i denne boken. Når vi nærmer oss slutten forlater vi Uni som fortellingens hovedperson og får møte jenta hun har drømt om. Og de møter akkurat de samme holdningene. Venner som syns hun er tullete som tror på fantasidyr og foreldre som smiler overbærende til henne. Men jenta, hun vet helt sikkert at et sted finnes det magi!
Dette er rett og slett en herlig billedbok om drømmer, håp, lengsel, vennskap og magi. Og så handler den mye om en vakker, sta og fantasirik enhjørning som ikke er redd for å gå sine egne veier.
På nesten alle sett og vis, var Uni som alle andre enhjørninger. (…) Men det var én ting som gjorde Uni annerledes…
Boken har ikke mye tekst, og den går fort å lese, men den har likevel mye å by på. Og den vil helt sikkert glede mange små jenter, og en del små gutter. For den er en vidunderlig virkelighetsflukt både i handling og bilder. Hvem kan for eksempel unngå å bli glad av illustrasjonen der Uni drømmer at hun og bestevennen aker på regnbuen?
Det er skrevet flere bøker om enhjørninger og jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor. Problemet med noen av disse bøkene er at jeg nesten går meg vill i alt glitteret og fjaset som ofte følger med enhjørninger. Historiene kan fort bli litt tynne og havne i skyggen av den magiske skapningen. Men i denne boken har illustratøren greid å holde seg i skinnet. Boken er fargesterk og man blir i godt humør av den, men de typiske ”jentefargene” er holdt på et minimum. Dette gjør den også litt mer kjønnsnøytral, noe som er fint. Og historien om lengselen etter en bestevenn får stå i fokus.
Det eneste jeg syns er synd er at navnet på enhjørningen og tittelen på boken fungerer så mye bedre på den engelske originalen med ”Uni the Unicorn”. Men det er jo bare en bagatell.