Om kuer og pøbler

Foto: mitt eget
Foto: mitt eget

Det er ikke alltid så greit å flytte. Hvis du må flytte riktig langt, må du også bytte skole. Det må Miles. Miles har alltid trivdes på skolen. Han var nemlig skolens pøbel. Han var til og med veldig flink til å være pøbel. Men på den nye skolen har de allerede en eksepsjonelt flink pøbel. En ingen vet hvem er, men som første skoledag har satt rektors bil på skoletrappen sånn at ingen kommer inn på skolen!

Den nye hjembyen til Miles heter Slumredal og er mest kjent for alle kuene den har. En ganske kjedelig plass egentlig. Med en ganske hissig rektor som kommer fra en familie som alle har vært rektorer på Slumredal språk- og realfagsskole. Så når skolen står ovenfor en pøbelduell er det duket for kaos.

Foto: mitt eget
Foto: mitt eget

Første skoledag får alle nye elever en klassekompis. Og Miles får Niles. Niles har vannkjemmet sideskill og smiskesmil. Han er full tillit fra rektor og er prektigheten selv. Eller er han egentlig det? Noen ganger kan skinnet bedra. Og det er kanskje lettere å komme unna med ugang hvis ingen mistenker at det er du som har gjort det…

Dette er en skikkelig rampebok, men den handler også om vennskap og frykten for ikke å passe inn. Rektor er redd for å ikke leve opp til sin fars forventninger om hvordan han best skal drive skolen. Niles er redd for å ikke lenger være den eneste pøbelen i Slumredal og hvordan han skal tilpasse seg dette. Og Miles er redd for hvem han er hvis han ikke lenger er skolens pøbel. Det er ikke lett å leve opp til forventningene man har til seg selv og langt vanskeligere å leve opp til forventningene andre har til deg.

For første gang etter at han flyttet, begynte Miles å smile. Dette var en ganske bra pøbelstrek. Så sluttet han å smile. Dette var en veldig god pøbelstrek. Han rynket pannen. Det virket som denne skolen allerede hadde en pøbel. En veldig god en. Miles Murphy kunne ingenting om første verdenskrig, og begge sokkene hans hadde samme farge. Om Miles ikke var skolens pøbel, var han et null.

Boken er lettlest og gjennomillustrert. Og skulle du slumpe til å være spesielt fasinert av kuer vil du få drøssevis av morsomme fakta om dette dyret. Visste du for eksempel at kuer har trettito tenner akkurat som oss mennesker. Eller at de ikke kan kaste opp? Nå vet du det i alle fall. Men nok om kuer. Selv om boken er gjennomillustrert, er bildene et tillegg til teksten og ikke en del av den. Det vil si at om du hadde fjerner alle tegningene vil du fremdeles sittet igjen med en fortelling som gir mening. Det syns jeg er litt viktig. Det har kommet en del nye bøker som skal være så morsomme og lettleste at jeg føler jeg noen ganger sliter med å følge historien. Men selvfølgelig er tegningene med på å gjøre teksten morsommere og gi inntrykket av at boken er lett tilgjengelig. Jeg bare liker at teksten kan stå på egne ben i tillegg. Og det gjør denne!

Til syvende og sist er ikke dette stor litteratur som vil skrive seg inn i historien og kanskje til og med forandre den. Men det er underholdene og vil gå rett hjem hos målgruppen, som er barn et sted mellom 8 og 12 år. Og så jeg da, jeg koste meg med den jeg og!

Et sted i det fjerne rautet en ku.

Foto: mitt eget
Foto: mitt eget

Én kommentar til «Om kuer og pøbler»

  1. Kjekt å se at du anmelder bøker for den aldersgruppen! Jeg synes jeg ser mest omtaler av billedbøker for mindre barn. Selv har jeg en gutt på snart 8 (i tillegg til en på 5), og det er utfordrende å finne bøker til eldstemann som han ikke kjeder seg av.

Legg igjen en kommentar til Margrete Dyvik Cardona Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *