For mange er Pulverheksa allerede et kjært navn, men jeg skal innrømme at jeg har brukt litt tid på å oppdage henne. Det skjedde i sommer. Etter mye bilkjøring, og med hørespillet om Klatremus på repeat, var det på tide med noe nytt. Og det tok oss ikke lang tid før vi innså hvorfor nettopp denne heksa har blitt så populær. Nå skal det sies at lydbøkene om Pulverheksa er særdeles morsomme for oss voksne på grunn av en fantastisk jobb med fortellerstemmene. Eli Rygg er en stødig, varm og god fortellerstemme, og Marianne Krogness gjør en god ”pulverheks”. Men så er det alle de andre i pulveruniverset. De har stemmen til kjente mennesker, fantastisk parodiert av Gustav Nilsen. For eksempel er politimannen Rolv Wesenlund og drømmeprinsen snakker som Ari Behn.
Når det er sagt klarer bøkene seg veldig fint på egen hånd også. Nylig kom ”Pulverheksa kler seg ut”, den 18 i rekken om jeg teller riktig. Hvorav den første kom ut allerede i 1998. I de to nyeste bøkene er i tillegg illustrasjonene blitt digitalisert og dermed har de blitt både klarere og mer fargesterke enn tidligere. De fornyer seg altså, men klarer likevel å holde på det som har gjort Pulverheksa til den ”dronningen” av norsk barneboklitteratur som hun er i dag. Er dronning litt i sterkeste laget kanskje? Jaja, vi lar det passere.
Jeg tenker primærmålgruppen er barn mellom3 og 5 år. Bøkene er tekstrike, altså ikke lenger enn at du må lese hele i en jafs, men såpass lange at det blir en god lesestund ut av seansen. I tillegg er historiene lettfatterlige og gjenkjennelige. I ”Pulverheksa kler seg ut” kommer Pulverheksa hjem til huset sitt i pulverskogen. Med seg har hun som vanlig katten Hokus og kråka Pokus. På trappen står en kiste. Kan det kanskje være en skattekiste? Det får tyven med seg, og han blir veldig interessert.
– Jeg syns noen snakket om en skattkiste, sier han. –Ja, den sto plutselig bare her, sier Pulverheksa. –Jeg kan godt ta den, hvis den står i veien altså, sier Tyven. – Ikke noe problem.
Tyven blir ganske skuffet når han oppdager at kisten er full av gamle, rare klær. Men han syns det er veldig gøy å kle seg ut som sjørøver. Kisten inneholder faktisk et flott kostyme til alle de forskjellige karakterene som bor i Pulverskogen, noe som ikke er så rart da det sto på lappen at kisten var fra forfatteren. Et fiffig grep jeg har veldig sansen for. Til og med Drømmeprinsen finner seg et kostyme, enda han syns det er skikkelig tullete å kle seg ut. Og kostymet han velger? Det er en nydelig, rosa prinsessekjole.
Å kle seg ut er noe de aller fleste barn elsker. De kan være hva de vil, og det trengs ikke mye mer enn en morsom lue for å sette fantasien i sving. Men det finnes også de som syns utkledning kan være litt skummelt. Nå går det fort mot Halloween, som er en tid med mye utkledning, og så kommer karnevalsesongen når vi kommer over i det nye året. Da syns jeg dere skal lese, og le, fra denne boken og se at alt bare er tull og tøys og på likesom. Og fordi noen ser litt annerledes ut, betyr det absolutt ikke at de er skumle.
En ting er i alle fall sikkert, og det er at Pulverheksa vil bli værende en lang stund til. Universet vil fortsette å begeistre barn, og voksne, igjen og igjen. Bare se på suksessen riksteatret har hatt nå når de har reist land og strand rundt med teaterstykket om den folkekjære heksa. Dette er et norsk eventyr som blant annet inneholder en tyv, en politimann, en krokodille og en suppegjøk, men som ikke er skummelt, og der alle er venner på tross av store forskjeller. Bedre kan det vel nesten ikke bli!
– Slapp av, Politimann, sier Pulverheksa. – Det er bare oss, vennene dine. Vi har kledd oss ut. Da ser Politimannen endelig hvem de er, og da må han le høyt og lenge.