Kan det bli for mye?

Foto: mitt eget

Phu, da var det endelig påskeferie! Det trengte vi nå etter uker med hjemmeskole og hjemmekontor. Nå skal vi bare fokusere på å kose oss mest mulig. Og det er jo vanskelig å komme utenom en god bok når det står kos på programmet. Vi har innimellom slagene i det siste lest oss igjennom tre herlige historier om den sjarmerende gulrotgjengen. Målgruppen vil nok befinne seg blant de mellom 3 og 5, men 6-åringen syns det var en fin lesetreningsbok også.

De tre historiene er samlet i en bok, så her får du mye for pengene. Det er Nina Kanin, Kjell Skilpadde og Bjørnar Bever som er hovedpersonen i hver sin fortelling, og alle har noe å lære om vennskap.

Foto: mitt eget. Dette er kanskje min favorittillustrasjon i hele boka!

Kan man noen gang få for mye av en god ting? Ja, man kan kanskje det. Nina Kanin har rett og slett så mange gulrøtter at hun ikke lenger får plass i sitt eget hus. På jakt etter et nytt sted å bo viser det seg at det du elsker mest kan være det som ødelegger mest også.

Foto: mitt eget

Kjell Skilpadde er et dyr som ikke trives godt om vinteren. Han skal gå i dvale og vente på lysere tider. Men det er ikke lett å finne et sted å sove når vennene dine leker og har det gøy uansett hvor du går. Etter å ha prøvd å finne søvnen både her og der finner han kanskje ut at vinteren ikke er så ille likevel.

Foto: mitt eget

I den siste historien har Bjørnar Bever bursdag. Han har planene klare for den perfekte bursdagskaken. Men vennene hans vil så gjerne hjelpe til, og de er ikke så opptatt av detaljene som Bjørnar skulle ønske. Bursdagen blir langt fra perfekt. Eller?

Her hjemme lot vi oss inspirere av Bjørnars tegning av drømmekaken, og laget vår egen visjon av den perfekte kaka. Resultatet ble langt fra så perfekt som Bjørnars, men vi hadde det gøy mens vi holdt på.

Foto: mitt eget

Det første jeg tenkte da jeg satt med ”Gulrotgjengen” i hendene var hvor utrolig fine tegningene er! Dyrene er søte og myke. Altså de ser myke ut. Som kosebamser. De søte fjesene er uttrykksfulle og kroppsspråket lekent. I tillegg er illustrasjonene rike med bakgrunn som fin natur, uten at dette stjeler fokus. Streken gir assosiasjoner til den gode ”gamle” blyanten som gir et roligere inntrykk enn den skarpe og harde datastreken. Fargene er også holdt i en noe dusere tone, selv om boken likevel fremstår som svært fargerik. Helheten er nydelig og jeg skulle gjerne hatt flere av disse bildene på veggen.

Om gulrotgjengen får barna til å spise flere gulrøtter er jeg usikker på. Men Nina Kanin er i alle fall sikker på at det ikke finnes den ting bedre enn et lass med gulrøtter. Selv ble vi som nevnt mer tiltrukket av kaken til Bjørnar. Og historien om Kjell vil kanskje ikke mane til soving ettersom han mislykkes med nettopp dette. Men at livet er best sammen med venner, det har vi lært av denne boka. Og en koselig lesestund på sengekanten er alltid godt før natten. Hvis du ikke vil at poden skal drømme om kake kan du jo heller lese den om gulrøttene. For det kan jo være du slipper unna med å lese bare en historie. Kanskje. Eller kanskje dere bare skal lese én til? 

Kos dere med denne! Her tror jeg vi har en klassiker som barna vil huske langt inn i voksenlivet. Nina, Kjell og Bjørnar er våre nye bestevenner.

Foto: mitt eget

2 kommentarer om “Kan det bli for mye?”

Legg igjen en kommentar til Mari - Flukten fra virkeligheten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *