Jeg er et julemenneske. Og jeg syns oppriktig synd på alle som ikke får gleden av å oppleve hvit jul. (I alle fall nå og da, det er jo aldri garanti for snø på julaften selv i dette landet). Ideen om den perfekte jul har jeg og Benny tilfelles, selv om vi sikkert kunne diskutert lenge om huset skal dufte av pinnekjøtt eller ribbe når Sølvguttene synger. Som voksen er jeg så heldig å få akkurat den jula jeg vil ha, ettersom det er jeg som bestemmer hva som skal handles og bakes og når juletreet skal opp. Benny, som er 11, har dessverre ikke den luksusen. Derfor er det duket for rabalder når foreldrene hans entusiastisk avslører, på selveste bitte lille julaften, at årets jul skal feires på Gran Canaria. Det er bare å pakke bagen, få på seg badebuksa og sette seg på flyet. På julaften, lenge før Askepott i det hele tatt har begynt å finne nøttene sine. Eller du kan kjempe imot med nebb, klør og makuleringsmaskin. Benny velger det siste.
Resten av familien bare satt der og spiste som om alt var i skjønneste orden. Som om de tidligere på dagen ikke hadde røsket opp ti års juletradisjoner med roten. Benny studerte håret deres nøye, en etter en. Han så etter grønne hårstrå, og etter grønn bart hos faren. Siden de likevel oppførte seg som Grinchen denne julen, ville det ikke forundre ham om de ble like grønne i håret som det julehatende beistet.
Det går jo ikke an å reise til Syden uten billetter. Men i 2019 holder det ikke å makulere papirversjonen, billettene er jo tross alt digitale. Men uten badetøy er jo Syden temmelig meningsløst. Makuleringsmaskinen sliter litt mer med Bennys badebukse, enn med papirbillettene. Og de selger jo så klart badetøy på Gran Canaria. Men hva hvis han ringer reisebyrået og avbestiller reisen? Overaskende nok kan ikke en 11-åring gjøre dette uten godkjenning fra en voksen. Hvem skulle vel trodd… Pass må man jo ha så klart! Ingen pass, ingen reise! Litt for sent får Benny greie på noe som heter nødpass. Tiden begynner å renne ut, og Benny begynner strengt tatt snart å gå tom for ideer. Men det er først når mannen fra reisebyrået står på døra lille julaften, og Benny er alene hjemme, at det virkelige rabalderet begynner. Og det vil kanskje være flere enn meg som får assosiasjoner til filmen ”Alene hjemme”.
Nå har jeg jo røpet ganske mye, og det som er sikkert er at dette er en bok som lever opp til navnet sitt. Benny går rett og slett berserk. Sydenturen skal stoppes for enhver pris. Ingen skal få ødelegge den perfekte jula. Men da Benny legger seg natt til julaften er det lite som tyder på at jula kan reddes. Det finnes ikke julepynt noe sted. Ingen gode dufter, ingen julestrømper, ikke en ørliten barnål engang. Og det er langt i fra en god stemning i huset, det kan jeg love! Det de derimot har er hull i taket på foreldrenes soverom. Hvordan det skjedde? Nei, da må du nok lese boka.
Som om ikke dette ”lille” problemet var stort nok, skinner det stadig igjennom at Benny sliter litt med et langt større problem. Et problem som sitter fast inne i ham. Et problem han ikke er alene om å ha, og som mange sliter med langt opp i voksen alder. Han vet rett og slett ikke hvordan han skal komme ut av skapet. Eller når. Eller om. Eller… Det er virkelig ikke lett å være ung. Og det hjelper ikke at pappa stadig blunker når han snakker om bestevenninnen til Benny. Men heldigvis har kanskje noen andre skjønt mer. Kanskje det ikke er lite overaskende for alle. Det viktigste er vel å føle seg forstått og respektert for de følelsene man har, om det så er for høytider eller i kjærligheten.
”Vi er bare venner”, sa Benny irritert. ”Mmhmm”, sa faren i et toneleie som antydet at alt Benny og Akemi gjorde, var å sitte og kysse dagen lang. (…) ”Jeg liker ikke engang—” begynte Benny samtidig, men sluttet å snakke i siste liten.
Boka består hovedsakelig av tekst, men med noen illustrasjoner i svart/hvitt spredd rundt i boken. Illustrasjonene er av tegneserieskaper Kenneth Larsen, kjent for ”Bestis”. Streken er leke og passer perfekt til boka.
Jeg håper jeg ikke ødelegger alt ved å si at boka har en lykkelig slutt som varmer langt inn i hjerterota. Dette er en gla’bok med forviklinger. En berg og dalbanetur av følelser og nostalgi. En tull- og tøysebok med dybde og mening. Og en bok for alle med sterke følelser rundt at jula skal være sånn som jula alltid har vært. For kan det egentlig bli jul uten julestrømpe, Disney, Tre nøtter til Askepott, Sølvguttene og duften av ribbe? (Eller pinnekjøtt da, som Benny ville sagt). Vi gråter i hvert fall begge for de stakkars barna som får fisk på julaften. Måtte alle få en herlig jul og en rolig førjulstid. Begynner du allerede nå har du god tid og kan surfe igjennom det hele med lave skuldre. Og hvis du er i tvil om gave til noen, kom innom bokhandelen. Bøker er alltid den beste gaven!