Det kan virke som om ”alle” har kastet seg på tegneseriebølgen for tiden. Det er selvfølgelig ikke sant. Men at utvalget av gode tegneserieromaner har blitt bedre de siste årene kommer vi ikke unna. Og godt er det. Dette er en kunstform jeg selv er svært begeistret for. I tillegg til å levere både på visuelt og litterært plan tvinger den leseren til å ta del i handlingen. Det holder ikke å bare lese ordene for å få noe ut av boka. Du må dykke inn i den. Dette formatet er også ypperlig til å lokke leseleie barn inn i bøkenes magiske verden. Hva mer kan vi ønske oss? At den er norsk kanskje? Så gøy at du skulle ønske deg det, for nå er ”Krypto” her!
Boka er den første i en helt ny serie skrevet og tegnet av Hans Jørgen Sandnes. Er navnet kjent sier du? Selvsagt har du hørt om ham! Det er jo han som illustrerer Detektivbyrå nr.2. Men nå legger han ut på helt egne eventyr der han følger sine egne ideer, fremfor å illustrere noen andres ord. Denne boka er altså hans debutbok som forfatter. Og for meg føles det som om han burde gjort dette for lenge siden. Mannen har absolutt lyktes.
Boka starter med at vi ser en gutt stupe fra en klippe for så å bli borte i vannet. Hva skjedde med ham? Hva har dette med historien å gjøre? Dette er et grep som oftere er å se i bøker for voksne, men som jeg syns fungerer veldig godt i denne fortellingen som har vann som en rød tråd.
SJØEN BRUSET RUNDT MEG. MEN SÅ BLE JEG FANGET AV NOE KALDT OG GLATT.
Videre får vi møte Ophelia. Hun er lidenskapelig opptatt av kryptozoologi, altså ukjente dyr og vesener. Hun flytter til kystbyen Saltvik med den nye fosterfamilien sin, der nærmeste nabo er fiskeren Bernard. De to deler den samme fascinasjonen, og det viser seg at det faktisk er noe rart som lever i havet utenfor den lille byen. For å finne mer ut av saken må de bokstavelig talt dykke dypere. Noe som ikke er helt uten farer. Og kanskje de på veien vil finne ut hva som skjedde med gutten som stupte?
Gjennom hele boka er det vann og ting som har med vann å gjøre. Det er akvariefisk, brygger, ubåt, vanndråper i vasken, en hummer på land og et sjøuhyre i havet. Alt er lagt til rette for at vi trekkes mot dette våte elementet. Fosterfamilien til Ophelia driver med klatring og strever seg oppover, mens hun selv trekkes nedover. Håret hennes er til og med grønt som alger og tankene mine vandrer mot smaragd grønne hav.
Jeg vil anta at navnet Ophelia er bevisst valgt da det ofte assosieres med vann. Og om det ikke gjør det i ditt hode har du kanskje ikke et nært forhold til Shakespeare. I stykket ”Hamlet” velger nemlig Ophelia og drukne seg i en elv. Kanskje et litt trist utgangspunkt for en barnebok, men for en litteraturnerd er det en artig detalj. Barna vil jo uansett ikke ta referansen.
Alt i alt vil jeg si at dette er et prosjekt jeg gleder meg til å følge. Temaet er uuttømmelig og hovedpersonene sjarmerende og tillitsvekkende. Sammen med den fine streken tyder alt på at dette vil treffe blink hos de aller fleste. Forlaget har gitt ut boken med tanke på 9-12 åringer, men den kan godt bli lest litt lenger ned i alder også. Det er store bokstaver i alle snakkeboblene. Og selv om tegningene er mørke, blir de ikke ”får-ikke-sove-om-natten”-skumle.
Jeg lar Ophelia få siste ordet:
VERDEN ER HELT MAGISK UNDER VANN…
