I helgen tok jeg med meg 2-åringen min til Gyldendalhuset på åpent hus med Peppa Gris. En karakter min sønn er temmelig opptatt av om dagen. Og til min store glede var det en fullsatt sal som møtte meg! At et barnebokarrangement, selv om det er basert på barne-tv, dro så mange mennesker varmet så mye at jeg så meg nødt til å prøve noe nytt og skrive om det her på bloggen.
Det var rett og slett så fullt i salen som det aldri har vært hos Gyldendal tidligere, fikk vi opplyst, og det var blitt satt opp en ekstra “forestilling” to timer senere. Det var mange som nok ble skuffet da de måtte snu i døren. Men lokalet hadde nådd sitt makspunkt. Arrangementet ble ledet av Siri Ingul med Henning B. Hanssen på gitar. Først ble vi presentert for et helt nytt billeksikon. Bilder fra boken ble vist på lerretet mens Siri fortalte om alle de rare bilene som var med i boken. Blant annet en dinosaurbil (som hadde vært midt i blinken for Georg, hvis du er inne i Peppas verden), pølsebil, elgitarbil, drivhusbil og en hjemmesnekret bobil. Så lærte vi at vi må stoppe når det er rødt lys. Da måtte alle reise seg og danse, mens Henning spilte på gitaren. Når han stoppet var det “rødt lys” og vi måtte stå heeeeelt stille. Og så sang vi alle sammen “Hompetitten” av Alf Prøysen.
Men så til det vi alle hadde kommet for å høre. Om den helt nye boka om Peppa Gris. “Natta, Peppa” heter den og er så fersk at de ikke hadde rukket å få den fra trykkeriet ennå. Men bildene var på storskjerm, og Siri var flink til å fortelle. I boken har Peppa og lillebroren Georg besøk av Bestemor og Bestefar Gris og det siste de har lyst til er å legge seg. Etter veldig treg nattastelling skal Bestemor Gris fortelle et eventyr, men Peppa vil også være med å fortelle. Etterhvert blir det mange som bidrar til eventyret om prinsesse Peppa, ridder Georg og den skumle dinosaurdragen. Heldigvis sovner de til slutt. Historien avsluttes ved at vi alle sammen er med å synger “Eventyrvisa”. Til slutt får alle barna et beger med yoghurt med müsli og sitrusfrukter.
På tidligere arrangement, der det har vært færre tilstedet, har vi også nydt godt av at mesteparten av gulvet i den store salen hos Gyldendal har vært dekket med gråpapir. Det er nemlig strødd fargeblyanter utover slik at de urolige små barnekroppene skal ha noe å fikle med mens de hører på fortellingene. Dette er virkelig et flott tilbud til barna i hovedstaden. Og det gleder meg at så mange benytter seg av det. Det er den eneste måten å holde det ved hevd på. Følg med på nettet når neste lesestund er, og husk at Cappelen Damm også har tilsvarende som heter “Bok og bolle”.
P.s. arrangementene er gratis!