Har du noen gang sittet foran et bilde eller et maleri og tenkt på hvordan det er å være der inne? Hva har skjedd før bildet ble ”fanget” på lerretet? Og hva vil komme til å skje når vi ikke lenger titter på det? I denne helt nye eventyrboken har forfatterne latt seg inspirere av flere kjente og kjære malerier av TH. Kittelsen. Nærmere eventyr enn dette kommer du ikke!
Vi møter Tiril. Hun kjeder seg. Hun bor langt til skogs og har ingenting å finne på. Hun begynner å tegne på veggene, hun finner en kniv og hun stikker nesten hele hodet inn i ovnen for å se på bollene der inne. Men ingenting av dette får Tiril selvsagt lov til av mamma.
”Nå er det nok. Din trollunge. Helt umulig er du. Gjør som jeg sier. Slutt og tull. Ikke bråk. Sitt stille. Tørk deg rundt munnen. Vask hendene. Nå går du på rommet ditt. Og blir der!”
Alene på rommet, trist og lei, hører Tiril plutselig så sørgelig musikk fra et sted ute i skogen. Hun sniker seg ut gjennom vinduet og legger ut på et eventyr. Aller først kommer hun til et tre som ligger over veien og sperrer for turen videre. Dette er Greintroll og han blir med Tiril. Det kan jo være litt skummelt å gå sånn helt alene i skogen. Etter langt om lenge og lenger enn langt, kommer de til et lite fjell som ligger akkurat der de hadde tenkt å gå. Dette er Steintroll. Også han blir med på jakt etter den fine melodien. Men de skal møte enda et vesen i skogen, og han er ikke like koselig som Greintroll og Steintroll. Det er selveste Nøkken. Han prøver å lure Tiril, men heldigvis går det bra. På andre siden av tjernet til Nøkken ligger slottet. Et slott fullt av boller og saft, og med en trist dronning som har kranglet så veldig med prinsessen sin. Dronningen er mamma. Prinsessen er Tiril. Og ”unnskyld” er det lille, store, vanskelige, magiske eventyrordet.
Dette er et moderne eventyr, satt i klassiske omgivelser, med hjelpere, luringer og gjentakelser. I tillegg får vi kjenne på litt vanskelige følelser og hvordan vi skal bli venner igjen. Og ikke minst får vi være med Tiril på en kreativ og spennende tur! Boken egner seg veldig godt for alle som vil høre en god historie. Spesielt Steintroll er med på å gjøre denne boka til en veldig morsom høytlesningsbok. Han kan nemlig ikke si ”s”. Han har heller ikke noe fjes før Tiril tegner det på ham med en tusj.
”Det var deilig,” buldra fjellet. ”Nå kan jeg fnakke, men jeg kan ikke fe.” ”Det fikser jeg lett som bare det!” sa Tiril og tegna to øyne.
Denne historien startet som et teaterstykke, men så syns forfatterne at den var så god at de ville gi den ut i bokform. På den måten kunne den nå ut til enda flere. Egentlig startet denne historien for enda lenger siden, av en mann som het Kittelsen. Han ville tegne skogen og alt i den som om det var levende. Han hadde nemlig lest et dikt om en hulder som het Tirilil Tove skrevet av Welhaven. Han igjen hadde blitt inspirert til å skrive om dette da han hadde lest en fortelling… osv. osv. Du skjønner tegningen. Enhver historie har et opphav, som har et opphav, som har et opphav. Og sånn er det med eventyr. ”Det var en gang”, kanskje for hundrevis av år siden, kanskje sist uke? Hvem vet. Men det vi med sikkerhet vet, er at disse historiene prøver å lære oss noe. Gjøre oss til bedre mennesker. Og hvem som helst kan vel slite litt med dette ene ordet, ”unnskyld”.