Når to vidt forskjellige, men like solide, forfattere slår seg sammen for å gi ut barnebok, ja da kan det bli hva som helst. Den ene er kjent for å skrive bøker i ”dameroman”-sjangeren, mens mannen hennes leverer tykke dokumentarer om for eksempel den russiske Romanov-slekten. Ingen av disse er noe jeg pleier å lese sånn til vanlig. Likevel ville jeg gi barneboken deres en sjanse.
I boken møter vi den lille kaninen Shylo som vokser opp med moren sin og en masse søsken på den engelske landsbygda. Tankene går fort til en annen liten britisk kanin ved navn Petter. Tempoet og fortellerstilen er til en viss grad lik. Men der Petter kanin kun møter farer i hagen til den gretne Gregersen, må Shylo reise helt til London for å redde selveste dronningen. Tempoet og spenningen øker betraktelig, men fortellingen virker fremdeles behagelig og nesten gammeldags. Og da vil jeg bare presisere at når jeg nå sier gammeldags er det kun ment i positiv forstand. Vi, og ikke minst barna våre, kan godt trenge en dose ro, kvalitet og litterær tyngde som ikke alltid er like framtredende i hverdagen.
Shylo er liten av vekst, litt pjusk og må gå med lapp for det ene øyet ettersom han skjeler. Han er det klassiske eksempelet på en antihelt. Men han er den eneste som tør å oppsøke den gamle, og litt skumle, Herbert. Han som kan fortelle de mest fascinerende historier. Og en dag Shylo sniker seg av gårde til Herbert, overhører han noe han ikke skulle høre. Nemlig tre rotter, såkalte rotzier, som snakker om sin neste store sak. Deres funksjon er å følge etter kongefamilien og ta mest mulig private bilder av dem, for så og selge bildene og tjene masse penger. Og nå har de funnet ut hvordan de skal snike seg inn på slottet der de vil ta bilde av dronningen i bare nattøyet! Ettersom Herbert er for gammel, sender han Shylo for å advare de kongelige kaninene, de som passer på dronningen uten at hun vet det.
Han gransket den forskrekkede kaninungen ovenfra og ned. ”Du er en kanin som alltid er nysgjerrig på nye ting – hva sier du til en tur til London? Til de kongelige kaninenes hovedkvarter – Den store kaninhulen – på Buckingham Palace.”
Det er trygt å avsløre at det blir et forrykende eventyr Shylo legger ut på, der han virkelig finner ut hva han er god for, og rett og slett lærer å like seg selv. For selv en liten, landsens kanin kan utrette store ting innenfor Buckingham Palace sine mange vegger. Han må bare passe seg veldig for dronningens flokk med hunder!
«Hvorfor er de kongelige kaninene og hundeflokken fiender når begge beskytter kongefamilien?” spurte han idet han sto opp av sengen. ”Hunder spiser kaniner – det visste du vel? Men det er en styggere grunn også, Shylo: misunnelse. Flokken av corgi-hunder tilhører dronningen, og de vil ikke at noen andre skal få komme nær henne. De eter alle som prøver.”
Som allerede nevnt var dette en bok jeg gikk til med bange anelser. Vil forfatterne bare selge på navnene sine? Lettjente penger? Eller har de faktisk noe å tilføre barneboklitteraturen? Jeg mener nå helt klart det siste. Dette er britisk. Verken mer eller mindre. Stilen, tonen, landskapet, dronningen… Og min indre anglofil jubler. Boken klarer på mesterlig vis å balansere mellom noe søtt og uskyldig, og spennende og moderne. Med masse humor og varme gjennom det hele. Det handler om å tro på seg selv, om å gjøre en forskjell og kanskje aller mest handler det om familie. Den man blir født inn i, og den man velger selv.
Boken er delt inn i 19 kapitler og er ispedd mange fine blyantegninger. Noe som gjør den velegnet for høylesning og kosestund. Litt kompleks handling for de aller minste, men fra 5-6 års alderen burde det være mulig å glede seg over denne. Bakerst finner du en liste med 10 fakta om Buckingham Palace og en test for å se om du har det som trengs for å bli en Kongelig Kanin. Det blir også lovet oss at det vil komme en oppfølger allerede neste år.