En av de vanskeligste tingene i livet er kjærligheten. Og kjærligheten fyller livene våre fra vi blir født til den dagen vi dør. Om det er forelskelse, den ubegrensede kjærligheten fra familie, eller kanskje mangel på kjærlighet. Anton er i den forvirrende 12-års alderen der bestevenninnen Ine plutselig betyr litt mer, der han lærer en ting og to om hvordan barn blir til og der han innser at pappa kanskje trenger en kjæreste.
Anton opplever alle barns store frykt da han en dag får vite hvordan han ble til. Han var et uhell. En rift i gummien. Ine er misunnelig, hun ble nemlig til i et laboratorium. Hun er prøverørsbarn. Og da klassen skal ha foredrag om kroppen og Anton ender opp med temaet prevensjon føles ydmykelsen komplett.
”Altså, mine trengte ikke engang å gjøre det.” ”Gjøre hva?” spør jeg. ”Hva tror du? Pule, vel.” Ine har senket stemmen. ”Hørt om prøverør?”
Alt det pinlige til side, handler boken mest om pappaen til Anton. Han trenger sårt en kjæreste. Men han er ikke akkurat mannen over alle menn. Det ser til og med Anton. Han har hestehale og selger hyttetoaletter. Og hjemme hos dem lukter det mest svidd pizza og sure sokker. Pappaen til Anton trenger en sjekkearena der det ikke er så mange andre menn. Så Anton melder ham på strikkekurs. Uten at pappa vet det. Og pappaen til Anton er ikke så glad i overraskelser. Forviklingene står i kø, og plutselig har Anton og pappa skikkelige dameproblemer. Parallelt sliter Ine med sine foreldre som holder på å gå fra hverandre. Desperat prøver hun og Anton å tenne gnisten mellom dem igjen ved å bruke alle kjærlighetstipsene de kan finne i forskjellige ukeblader.
Lengre nede blir lista enda bedre. Der viser det seg at damer absolutt ikke liker Menn som VET at de er deilige. Og jeg stryker punktet fornøyd ut. Pappa er ikke deilig, og han vet det selv. Dette går over all forventning.
Dette er først og fremst en nydelig bok full av naivitet, følelser og forvirring. Det er et friskt pust med en bok om følelser som har en gutt som hovedperson. I tillegg setter den fokus på ulike familiekonstellasjoner. Den tar rett og slett dagens samfunn på kornet og jeg tror mange barn vil kunne kjenne seg, og vennene sine, igjen. Det er lenge siden ”Mormor og de åtte ungene” var tidsriktig med en storfamilie som delte en knøtt liten leilighet. Nå er det aleneforeldre, pene fasader med sprekker i grunnmuren, dine, mine og våre barn og alt er ok. Alt er vanlig. Det er godt for barn, og voksne for den saks skyld, å lese om andre som har det som deg selv.
Det er absolutt ikke i denne boken du får svar på det du lurte på om sex, men den stiller nok noe av nysgjerrigheten til de unge. Det er spennende å lese om temaer som er litt tabu. Det er referansene til sex som har gjort boken vanskelig å kategorisere. Forlaget har gitt den ut for de mellom 12 og 16 år. Dette mener jeg er feil. Temamessig kan jeg være enig, men innholdsmessig er denne boken altfor forsiktig, altfor naiv for dagens ungdom. Denne boken er for lesedyktige og nysgjerrige 10 åringer og oppover.
Selv om boken tar opp mange viktige temaer er den også rasende festlig. Jeg lo og leste flere utdrag høyt for alle som ville, og eventuelt ikke ville, høre. Livet er fullt av store og små problemer, gjerne mange små problemer som vi lar vokse seg store, men det løser seg heldigvis som oftest til slutt.
Hvis man tenker over det: Det er stor forskjell på matpakker. Min er som oftest med kneipp på hver side av en svett osteskive. Langt nede i sekken, og ganske ofte et annet sted enn matpapiret. (…) Ines matpakker er en helt annen greie. Nesten intellektuelle, eller noe. Og så er de alltid veldig sunne, i flere bokser, med salat og oppskåret frukt, grovt brød og alt mulig. Og rett som det er har Ines mamma lagt en liten lapp i matpakken hennes, med sånne kloke ord som skal gjøre henne inspirert til å lære. (…) Og ut av sekken trekker Ine en banan. ”Stå på!” har mammaen hennes skrevet på skallet. Med sprittusj. Det er vel sånn det er når man er perfekt og planlagt og rørt sammen i et glass. Da skriver folk på bananen din.
P.s så må vi ikke glemme at forfatter Gudrun Skretting er debutant! Det er alltid gøy å støtte opp under nye forfatterskap og friske stemmer.